En annerledes hverdag- En masteroppgave om eldres menneskers opplevelser og mestringsstrategier under Koronapandemien.

Abstract

Bakgrunn: Bakgrunn for studien er at myndighetenes råd og anbefalinger om å holde avstand under koronapandemien i stor grad virket til å ha gått ut over eldre mennesker. Som ergoterapeut i den geriatriske spesialisthelsetjenesten har jeg sett behovet for økt kunnskap om hvordan eldre har erfart og håndtert hverdagen under koronapandemien.

Hensikt: Hensikten med denne studien å øke kunnskapen om eldres erfaringer og håndtering av hverdagslivet under koronapandemien.

Metode: Studien har et kvalitativt design med en induktiv tilnærming, og en hermeneutisk fenomenologisk tilnærmingsmåte. Denne masteroppgaven tar sikte på å undersøke og beskrive hvordan aleneboende eldre mennesker opplever og håndterer hverdagen under koronapandemien. Deltakere ble rekruttert gjennom tilgjengelighetsutvalg. Datamaterialet ble samlet gjennom individuelle intervjuer, transkribert ordrett og analysert med Malteruds metode for systematisk tekstkondensering (STC).

Resultat:

Alle intervjupersonene opplevde endringer i hverdagslivet under pandemien. De hadde redusert sosial kontakt og tilbrakte mer tid alene. Dette resulterte hos de fleste i en følelse av sosial isolasjon. Offentlig informasjon ga rom for ulike tolkninger av smittevernreglene, noe som kan ha bidratt til økt isolasjon. Mange av intervjupersonene opplevde tunge tanker og ensomhet. Imidlertid opplevde et fåtall av intervjupersonen endringene som lite belastende.

Intervjupersonene benyttet seg av kompenserende mestringsteknikker for å redusere risikoen for smitte og opprettholde aktivitet. Aktiviteter som telefonsamtaler, hagearbeid, gåturer og altruistiske handlinger bidro til mestring og trivsel. Analysen har identifisert en rekke personlige og kontekstuelle ressurser samt barrierer for mestring under pandemien. Alderisme blir løftet frem som en barriere på samfunnsnivå.

Konklusjon: Ut fra empiri er det sannsynlig at eldres opplevelse av isolasjon og ensomhet har økt under koronapandemien. Eldre mennesker har hatt en variasjon i erfaring og håndtering av hverdagen under Koronapandemien. Empiri tyder på at offentlig informasjon har gitt rom for ulike tolkninger av offentlig informasjon.

Nøkkelord: isolasjon, systematisk tekst kondensering, eldre, koronapandemien, ensomhet og hverdagsliv

Background: The government's social distancing rules have presumable affected elderly people to a large degree. As an occupational therapist in the geriatric specialist health service, I have seen the need for increased knowledge about elderly people's experience and coping mechanisms with everyday life and potential challenges during the coronavirus disease 2019 (COVID-19) pandemic.

Purpose: The purpose of this study is to contribute to the development of knowledge in this field by analyzing changes to elderly people's everyday life during the pandemic.

Method: The study uses a qualitative design with an inductive approach and a hermeneutic phenomenological approach. This thesis investigates and describes how elderly people who live alone, have experienced, and handled everyday life during the pandemic. Participants were recruited through consecutive sampling. Data collection was conducted through individual qualitative interviews, transcribed, and analysed through Malteruds method systematic text condensation (STC).

Results: All participants experienced changes in their day-to-day life during the pandemic. They had decreased social contacts. In most participants, this resulted in feeling socially isolated. Public information about social distancing rules has allowed different interpretations. This could have contributed to feelings of increased isolation. Many participants experienced troubling thoughts and loneliness. However, some participants experienced little burden from the changes. Participants used compensation strategies to reduce the risk of infection and continue being active. Analysis has identified several personal and contextual resources as well as barriers to coping during the pandemic. Ageism has been raised as a barrier to society.

Conclusion: The evidence suggests that the elderly population has experienced increased isolation and loneliness during the pandemic. Elderly people have had a wide variation in their experiences and with mastering life during the pandemic. The evidence also suggests that official information has provided room for different interpretations of the rules.

Keywords: Isolation, systematic text condensation, elderly, Covid-19 pandemic, loneliness, everyday life.