«Kompetanse, fellesskap og autonomi»: Jordmødres erfaringer relatert til veiledning av jordmorstudenter i klinisk praksis

Abstract

Studiens mål var å utforske jordmødres erfaringer med å veilede jordmorstudenter i praksis. Studien var en kvalitativ studie. Data ble innhentet ved å benytte fokusgruppeintervjuer. Innholdsanalyse ble benyttet i analysen av datamaterialet. Analysen resulterte i to hovedtemaer: 1) De ulike veilederrollene, der det å vise vei gjennom kommunikasjon, samt å vise vei gjennom trygghet og tillit var undertemaer. 2) Behov i rollen som veileder, der undertemaene var behov for samarbeid med kollegaer og utdanningsinstitusjon, behov for kompetanse i veilederrollen, og behov for ressurser relatert til tid og økonomi. Informantene hadde et stort engasjement for veilederoppgaven, men det ble rapportert om veiledningstretthet. Manglende gehør for ønskede pauser i veilederrollen opplevdes å kunne gå på bekostning av den enkeltes autonomi. Studien viste også at det var behov for økt veiledningskompetanse, avsatt tid til veiledningsoppgaven, samarbeidsmøter og metaveiledning. Informantene savnet videre anerkjennelse som veiledere i form av økonomisk kompensasjon og prioritering av ressurser.

The aim of the study was to explore how midwives experienced supervising midwifery students during clinical practice. The study had a qualitative design, using focus-group interviews for collection of the data. A content analysis was used to analyse the data material. The analysis resulted in two main categories: 1) The different roles as supervisors, with sub-categories being: guiding the students by communication, making them feel safe and confident. 2) Their professional needs as supervisors, with sub-categories being: need for cooperation with colleagues and the educational institution, need for competence as supervisors and need for resources as allocation of time and financial support. The informants showed a strong engagement as supervisors. However, fatigue among supervisors was reported. Lack of understanding for supervisors’ need to take a break, was perceived as compromising the informants’ autonomy. The study also showed that there was a need for enhanced competence as supervisors, allocation of time for supervision, meetings with co-workers and meta-supervision. The informants missed recognition as supervisors, shown as financial compensation and prioritization of resources.