Postpartum urinretensjon

Abstract

Introduksjon:

Postpartum urinretensjon (PUR) er et kjent problem hos kvinner etter vaginal fødsel. PUR defineres som de kvinnene som har 1000 ml eller mer i blæren etter fødsel. Den eksakte insidensen er ikke klar og defineres på ulike måter. I Veileder i fødselshjelp 2020 er angitt forekomst for PUR, en insidens på 0,5-14,1%, mens Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for barselomsorgen refererer til en insidens på rundt 4%. Det eksisterer ingen nasjonale studier på risikofaktorer for postpartum urinretensjon før denne studien ble utført. Selv om Rikshospitalet har en egen prosedyre for forebygging av PUR, skjer det ofte at kvinner har over 1000 ml i blæren etter fødsel og må ha behandling med permanent kateter over noe tid.

Hensikt: Målet med denne studien var å identifisere risikofaktorer ved urinretensjon hos kvinner med vaginal fødsel på Rikshospitalet i Oslo. I tillegg ønsket vi å undersøke om prosedyren for urinretensjon ble fulgt og om det er grunnlag for forbedring av praksis.

Metode: Metoden som er anvendt i denne studien er en kvalitetssikringsstudie i form av en retrospektiv casus-kontroll studie. I studien inkluderte vi 104 kvinner med postpartum urinretensjon (PUR) og 208 kvinner uten PUR. Alle kvinnene hadde vaginale fødsler i perioden 1.1.2018-31.12. 2019.

Resultat:

Resultatene viste at flere risikofaktorer var forbundet med en signifikant økt risiko for PUR i Rikshospitalets populasjon. De viktigste parametere som var assosiert med PUR var: Epidural analgesi med justert OR 2,83 (p=0,010), langvarig andre stadium med justert OR 2,26 (p=0,006), kateterisert under fødsel med justert OR 1,97 (p= 0.042), blødning i desiliter med justert OR på 1,15 (p=0,01) og fødselslengde med justert OR 1,09 (p=0,01).

Konklusjon: Denne studien identifiserte flere risikofaktorer for PUR i Rikshospitalets fødepopulasjon enn de risikofaktorene dagens prosedyre tar høyde for. En mulig følge av denne studien er å inkludere flere risikofaktorer i sykehusets prosedyrer. Prosedyrene ble ikke fulgt i 64,4 % av tilfellene. En mulig årsak til økning i antall alvorlige PUR tilfeller kan være at fødselen har blitt mer medikalisert og en intensivering av antall intervensjoner under fødsel.

Introduction: Postpartum urinary retention (PUR) is a known problem among women after giving birth vaginaley. The actual incidence rate is not known and is being defined differently depending on the definition used. The incidence rate for PUR published in Norwegian national guide of childbirth is 0,5-14,1% while the national professional guideline for maternity care of The Norwegian directorate of health refers to an incidence of approximately 4%. Prior to this study, no national research has been undertaken to identyfy prevalent risk factors for postpartum urinary retention. Even though Oslo University Hospital, Rikshospitalet has a procedure for preventing PUR it happens frequently that women have more than 1000 ml. in their bladder after giving birth and therefore must be treated with an indwelling urinary catheter for some time.

The aim: The objectives of this research were twofold. Firstly, it was to identify risk factors for PUR in women giving birth by vaginal delivery at Oslo University Hospital, Rikshospitalet. Secondly, we wanted to investigate, to which extent the clinical procedure for postpartum urinary retention was in actually followed, to see if there was a basis for practical improvement.

The method: This was a retrospective case-control study, a quality assurance analysis. It included 104 women who had postpartum urinary retention (PUR) and 208 women who did not have PUR. PUR was defined as the condition of having 1000 ml. or more in the bladder after giving birth. All women included gave birth by vaginal delivery in the time period from January 1st 2018 to December 31st 2019.

The results: A number of risk factors for PUR at Oslo University Hospital, Rikshospitalet, were identifiedare considerable. These following parameters were associated with PUR: Epidural anesthesia with adjusted OR 2,83 (p=0,01), a prolonged second stage of labor with the adjusted OR 2,26 (p=0,006), catheterization during labor with corresponding adjusted OR 1,97 (p= 0.042), hemorrhage measured in deciliters with the adjusted OR 1,15 (p=0,01) and prolonged labor with the adjusted OR 1,09 (p=0,01).

The conclusions: This study identified several risk factors for PUR in Rikshospitalets population. And more than has been identified before in a Norwegian population. The present study also revealed that the local clinical procedure was not always followed. Based on our findings, it is probably advisable to revise and include more risk factors for PUR in the clinikal procedure. A possible implication of increase in the number of several PUR cases may be that the birth has become more medicalized with an increase in the number of interventions during childbirth.

Keywords: Postpartum urinary retention, postpartum, residual volume, micturition problem, bladder scanning, bladder care, clinical practice guidelines, labour, second stage, NICE guidelines.