Jordmødres praksis og erfaringer rundt forebygging av fødselsrupturer

Abstract

Hensikt: Hensikten med studien er å undersøke hvordan jordmødre opplever samt praktiserer forebygging av fødselsrifter. Studien er en del av et større kvalitetssikringsprosjekt på en fødeavdeling på et universitetssykehus i Norge. Med hjelp av resultatene i denne studien kan man finne områder og arbeidsmetoder avdelingen kan fokusere på i sitt rupturforebyggende arbeid for å nå målet ned mot 1 %.

Metode: Studien er en kvalitativ studie med to semi-strukturerte fokusgruppeintervjuer med henholdsvis åtte og tre jordmødre som jobber på den aktuelle fødeavdelingen. Systematisk tekstkondensering er brukt som analysemetode.

Resultat: Resultatene viste at alle jordmødre opplevde rupturforebyggende arbeid som viktig. Jordmødrene hadde ulike tilnærminger og erfaringer, de brukte seg av flere forskjellige metoder. Jordmødrene hadde noe delte meninger om hva god praksis var. Innholdet i avdelingens prosedyre var uklart for flere og etterlevelsen mangelfull. Det kom fram at jordmødrene gjerne skulle jobbe mer sammen, lære av hverandre og støtte hverandre i det daglige arbeidet, dette på et mer systematisk sett. Trygghet og at være komfortabel i sin jobb var viktig for jordmødrene.

Konklusjon: Alle jordmødrene var opptatte av å forebygge fødselsrupturer, men hadde ulike tilnærminger og erfaringer. Flere tiltak utgjør samlet forebygging av sfinkterrupturer.Alle informanter kjente til at avdelingen har en prosedyre for forebygging av rifter. Innholdet i prosedyren var noe uklart for informantene og dermed var etterlevelsen mangelfull.

Background: Third- and fourth-degree perineal tears are severe injuries after vaginal birth. In Norway, the rate of severe perineal tear is between 0, 9 - 3% of all vaginal births. At the department involved in this study the rate of severe perineal tear is about 2 %. The department’s internal goal is to reduce this rate to ≤ 1%

Purpose: The aim of the study is to analyse how midwives’ practice and experience prevents perineal tears. The study is a part of a larger quality assurance project in a maternity department at a university hospital in Norway. The results of this study may help to clarify what the department needs to focus on to reach the goal i.e. reducing severe perineal tears to ≤ 1%.

Method: A qualitative research design is used in the study. Data is collected via group interviews. Eight midwives participated in the study. Systematic text condensation was used as an analysis method.

Findings: All midwives considered preventing perineal tears important. The midwives had different thoughts and used different perineal management techniques. The midwives had divided opinions about what the good practice was. The content of the department’s guidelines was not well-known among the midwives and compliance was deficient. It emerged that the midwives would like to work more together around these questions, learn from each other and support each other in their daily work, this in a more systematic way. Feeling secure and being comfortable with the methods they used in their work was important to the midwives.

Conclusions: All midwives considered preventing perineal tears important, but they had different approaches and experiences. Several methods together form perineal protection during childbirth. All midwives knew the departments guidelines for preventing tears, but the content was somehow unknown and thus compliance was deficient.