Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorJohansen, Edda
dc.contributor.authorMogen, Doris Helene
dc.contributor.authorLea, Tonje Ness
dc.date.accessioned2021-11-30T07:36:23Z
dc.date.available2021-11-30T07:36:23Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.usn:wiseflow:2613817:43089034
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2831988
dc.description.abstractProblemstilling: Hvilke erfaringer har intensivsykepleiere knyttet til kengurumottak av premature født etter 30. svangerskapsuke med behov for nCPAP? Introduksjon: Ved flere norske sykehus får fødende tilbud om at det premature barnet legges på mors bryst og får medisinsk behandling der de første timene like etter fødsel. Det oppleves i dag som at intensivsykepleiere, sammen med annet helsepersonell, ønsker å legge til rette for kengurumottak for premature født etter uke 30 med behov for nCPAP. Likevel er det flere sykehus som ikke tilbyr dette. Hensikt: Studiens hensikt var å undersøke nærmere hvordan intensivsykepleiere opplevde kengurumottak av premature fra uke 30 med behov for nCPAP, og hvilke tanker og erfaringer de hadde. Det var ønskelig å finne ny kunnskap som nyfødtintensivavdelinger kunne dra nytte av. Metode: Kvalitativ studie basert på semistrukturert intervju. Det er benyttet Lindman, Granheim og Lundmans innholdsanalyse der det manifeste innholdet er tolket. Utvalg: Tre intensivsykepleiere, en nyfødtsykepleier og en barnesykepleier fra to nyfødtintensivavdelinger i Norge. Funn: Viktig at behandlingen aldri gikk på bekostning av sikkerhet og at det var tilstrekkelig og kompetent personale tilgjengelig. Det var flere hensyn å ta da den premature lå hud-mot-hud like etter fødsel og det opplevdes lettere å ha kontroll på variabler da det premature barnet lå i kuvøse. Kengurumottak med nCPAP bidro til tryggere og mer selvstendige foreldre. Ro og god informasjon ble erfart som viktig og pågående prosjekt ved begge nyfødtintensivavdelingene bidro til holdningsendring blant personale. Konklusjon: Intensivsykepleierne erfarte at kengurumottak av premature født etter uke 30 med behov for nCPAP var positivt for foreldre og barn. Hud-mot-hud skulle ikke gå ut over sikkerheten og mottakene krevde tilstrekkelig utstyr og kompetent personale, samt klare retningslinjer. Nøkkelord: Intensivsykepleier, erfaringer, premature, Nasal continously positive airway pressure (nCPAP), Hud-mot-hud, kengurumottak.
dc.description.abstractProblem statement: What experiences do intensive care nurses have related to immediate skin-to-skin of premature infants born after the 30th week of pregnancy with a need for nCPAP? Introduction: At several Norwegian hospitals women giving birth are offered that the premature baby is placed on the mother's chest and receives medical treatment there. The experience is that intensive care nurses, together with other health-care professionals, want to facilitate immediate skin-to-skin for premature born after week 30 with a need for nCPAP. Nevertheless, several hospitals do not offer this. Aim: The aim of the study was to investigate how intensive care nurses experienced immediate skin-to-skin of premature infants in need of nCPAP. It was desirable to find new knowledge that neonatal intensive care units could benefit from. Methods: Qualitative study based on a semi-structured interview. Lindman, Granheim and Lundman's content analysis has been used and the manifest content has been interpreted. Selection: Three intensive care nurses, a neonatal nurse and a pediatric nurse from two neonatal intensive care units in Norway. Results: The treatment should never go at the expense of safety, and it requires sufficient and competent staff. There were several considerations to account for when the premature infant was lying skin-to-skin and it was easier to control the variables when the premature infant was in an incubator. Immediate skin-to-skin contributed to safer and more independent parents. Calmness and good information were experienced as important, and ongoing projects at both neonatal intensive care units contributed to a change of attitude among staff. Conclusion: The intensive care nurses experienced that immediate skin-to-skin of premature infants born after week 30 with a need for nCPAP is positive for parents and premature infants. Skin-to-skin should not compromise safety and it requires adequate equipment and competent staff, as well as clear guidelines. Keywords: Intensive care nurse, experience, premature, Nasal continually positive airway pressure (nCPAP), Skin-to-skin, kangaroo reception.
dc.languagenob
dc.publisherUniversity of South-Eastern Norway
dc.title" på gyngende grunn" En masterstudie basert på intensivsykepleieres erfaringer med kengurumottak av premature som har behov for nCPAP-behandling.
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel