Hvilke erfaringer har intensivsykepleiere/sykepleiere med intuberte pasienter i mageleie?

Abstract

Tittel og problemstilling: Hvilke erfaringer har intensivsykepleiere/sykepleiere med intuberte pasienter i mageleie?

Hensikten: Hensikten med oppgaven var å undersøke erfaringene til intensivsykepleierne/sykepleierne som jobbet med intuberte pasienter i mageleie.

Bakgrunn: Bakgrunn for valg av tema var egne erfaringer med intuberte pasienter i mageleie, og at det for mange var en ny behandlingsmetode. Vi opplevde i forkant av studien at det var flere intensivsykepleiere som syns det var utfordrende å forsvarlig ivareta, og utføre grunnleggende sykepleie til denne komplekse pasientgruppen.

Metoden: Vi benyttet en kvalitativ forskningsmetode fordi vi ønsket å gå i dybden av intensivsykepleiernes/sykepleiernes erfaringer med intuberte pasienter i mageleie. Vi gjennomførte to gruppeintervjuer med elementer fra fokusgruppeintervju. Dataene fra gruppeintervjuene analyserte vi med hjelp av Graneheim og Lundman sin kvalitative innholdsanalyse. Utvalget bestod av fem informanter fra en kirurgisk intensivavdeling på Østlandet. Informantene som møtte inklusjonskriteriene, tok selv kontakt med forfatterne og meldte sin interesse for deltagelse.

Resultatene: Resultatene viste at de fleste intensivsykepleierne/sykepleierne syntes mageleie var en ressurskrevende behandlingsmetode, og snuprosessen ble spesielt trukket frem. Dessuten opplevde de at mageleie hadde positive effekter på oksygeneringen, men at den langvarige effekten kunne utebli hos enkelte av pasientene. Intensivsykepleierne/sykepleierne fryktet for komplikasjoner og alvorlig hendelser, da spesielt trykksår og dislokasjon av endotrakealtuben. På tross av denne frykten, viste funnene imidlertid lavere forekomst av komplikasjoner og alvorlig hendelser enn først forventet. De erfarte at en god skriftlig prosedyre, ferdighetstrening, og nok ressurser var viktig for å forsvarlig ivareta de intuberte pasientene i mageleie. Videre opplevde intensivsykepleierne/sykepleierne at den skriftlige prosedyren bedret samarbeidet med anestesilegene.

Avslutning: Intensivsykepleierne/sykepleierne har erfart at mageleie som behandlingsmetode til intuberte pasienter er effektivt, men at det krever tilstrekkelig med ressurser, en skriftlig prosedyre og god kompetanse for at det skal kunnes gjennomføres forsvarlig.

Thesis: What kind of experiences do intensive care nurses and/or nurses have with patients both placed in prone position and intubated?

Purpose: The purpose with this assignment was to survey experiences, that intensive care nurses/nurses have had, that worked with patients placed in prone position and that were also intubated.

Background: The background for our choice of thesis was our own experiences with patients placed in prone position while intubated. The fact that proning is a newer treatment method, we experienced that there were several intensive care nurses that felt it challenging to care and meet basic needs for this complex group of patients.

Method: We used a qualitative research method with the desire to elaborate on the experiences the intensive care nurses/nurses had with patients in a prone position while intubated. We completed two group interviews with elements from a focus group interview. With the help of Graneheim and Lundemans qualitative content analysis, the data collected from the group interviews were then analyzed. Five informants were selected from a surgical intensive care unit on the east coast of Norway. The informants that met the criteria of the study, contacted the authors themselves and volunteered to participate.

Results: Results showed that the majority of intensive care nurses/nurses felt that proning was a treatment method that demands more resources. The greatest concern was the labor-intensive maneuver of turning the patients over. They experienced that proning had positive effects on oxygenating, but it did not improve the long-term effect of some patients. Nurses feared complications and serious issues, such as pressure ulcers and dislodgement of the endotracheal tube. Despite these fears, the results showed that these issues occurred less often than first expected. They experienced that well developed written procedures, practice, and adequate resources were important to be able to take care of intubated patients in prone position. Furthermore, they experienced that the written procedures improved the cooperation between the intensive care nurses/nurses and the anesthesiologists.

Conclusion: Intensive care nurses/nurses have experienced that proning as a treatment method for intubated patients is effective but requires adequate resources, well written procedures and good competency so that it can be safely executed.