Et frustrerende liv bak masken

Abstract

Introduksjon: Coronaviruset ble først identifisert i desember 2019. Viruset spredte seg raske og resulterte i en global pandemi, som fortsatt herjer i store deler av verden. Pandemien har ført til store omstillinger på sykehusene, og intensivavdelingene har vært svært hardt rammet. Arbeidshverdagen til intensivsykepleiere ble snudd på hode og de fikk begrenset tid til å forberede seg. Hensikt: Hensikten med denne studien er å belyse intensivsykepleiernes opplevelser og erfaringer fra den første epoken av Covid-19 pandemien. Dette er opplevelser og erfaringer som vil kunne bidra til ny kunnskap. Denne kunnskapen håper vi vil føre til en forbedret beredskap ved eventuelle nye pandemier. Metode: Studien har et kvalitativt og eksplorerende design. Dataen ble samlet inn ved hjelp av to fokusgruppeintervjuer med til sammen tolv deltakere. Datainnsamlingen ble utført ved et av de sykehusene i Norge som var hardest rammet under første epoke av Covid-19 pandemien. Dataene ble analysert ved hjelp av Lindgren, Lundman og Graneheims kvalitative innholdsanalyse. Funn: Funnene presenteres gjennom fire kategorier: usikkerhet og bekymring knyttet til smittevern, ambivalent forhold til utestenging av pårørende, frustrasjon og sinne knyttet til mangel på spisskompetanse og stor psykisk påkjenning. Temaet som kom frem under analysen var: Et frustrerende liv bak masken. Konklusjon: Funnene viser at første epoke av pandemien var svært krevende, både fysisk og mentalt og at livet bak masken var frustrerende. Deltakerne beskriver mangel på og usikkerhet knyttet til smittevernsutstyr, stor arbeidsbelastning og utfordringer knyttet til utestenging av pårørende. Mangelen på intensivsykepleiere var allerede et problem og ble forsterket under pandemien. Nøkkelord: intensivsykepleier, Covid-19, pandemi, intensivavdeling

Introduction: The corona virus was first identified in December 2019. The virus spread rapidly and became a global pandemic that still ravages in major parts of the world. The pandemic condemned hospitals into dramatic conversions, and critical care units were forced to meet extreme demands. With minimal time to prepare the line of work of the intensive care nurse was rumbled. Aim: The purpose of our study is to illuminate the experiences and exposure endured during the beginning of the Covid-19 era. These experiences will be part of defining new knowledge, knowledge that may be of great value, and hopefully lead to improved preparedness, in managing future pandemics. Method: The study is qualitative exploratory in its design. Data was gathered through two focus group interviews, including twelve participants in total. The collection of data was conducted in a Norwegian hospital, one that suffered great consequences during the Covid-19 pandemic initial era. Analysis of the data was performed using Lindgren, Lindman and Graneheim ́s qualitative content analysis. Findings: The findings of our study will be presented in the following categories: uncertainty and concerns in regards to personal protective equipment, ambivalens in relation to “no visitors policy”, frustration and anger towards lack of expertise and major psychological/mental strain. The theme that crystallized throughout the analysis was: A frustrating life behind the medical mask. Conclusion: Findings show that the initial era was severely demanding, both physically and mentally and that the life behind the medical mask was frustrating. Participants described lack of personal protective equipment, great requirements in workload and severe challenges regarding “no visitors policy”. An already established deficiency in critical care nurses enforced an already vulnerable situation during the pandemic. Keywords: critical care nurse, Covid-19, pandemic, intensive care unit