Livskvalitet hos pårørende til hjemmeboende personer med demens
Abstract
Bakgrunn: Minst 100.000 nordmenn har en demenssykdom i dag, dette tallet vil trolig øke de neste årene. Et mål i demensplan 2025 er at alle skal ha mulighet til å bo hjemme lengst mulig dersom de selv ønsker det. Pårørende spiller da en viktig rolle i omsorgsgivingen til disse personene og det estimeres at den uformelle omsorgen fra pårørende er på størrelse med den profesjonelle omsorgen fra kommunehelsetjenesten. For mange pårørende vil det å være omsorgsgiver by på utfordringer og opplevelsen av omsorgsbelastning kan være stor. Tiltak for å ivareta pårørende blir derfor viktig.
Tema og problemstilling: Tema for studien er livskvalitet hos hjemmeboende personer med demens. Jeg har i denne studien sett på hva som bidrar til god livskvalitet hos pårørende ved å undersøke hva som for dem fremmer opplevelse av begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet. Studiens problemstilling er «Hva bidrar til god livskvalitet hos pårørende med omsorgsansvar for hjemmeboende personer med demens?»
Teorigrunnlag: I studien er Aaron Antonovsky sin teori om salutogenese benyttet som et perspektiv på helse og god livskvalitet.
Metode: Studien har et kvalitativt forskningsdesign. Data er innhentet gjennom individuelle intervjuer med syv pårørende til hjemmeboende personer med demens. Utvalget består av svigerbarn, barn, og fem ektefeller som alle har omsorgsansvar for personen med demens. Intervjumaterialet ble analysert gjennom innholdsanalyse.
Hovedfunn: Alle pårørende i studien ønsker å ivareta sine nærmeste i hjemmet så lenge som mulig av hensyn til personen med demens og seg selv. Relasjonen til personen med demens gjør situasjonen meningsfull. Diagnose er viktig for at situasjonen oppleves som begripelig, da det bidrar til tettere oppfølging fra helsevesenet og økt kunnskap hos pårørende. Individuelt tilpassede tjenester for personen med demens er av betydning for at tjenestene skal oppleves som avlastende for pårørende. Dette sammen med velferdsteknologi og sosial støtte bidrar til at situasjonen oppleves som håndterbar. Background: Today at least 100,000 Norwegians have dementia, this number will probably increase in the coming years. A goal in the dementia plan 2025 is that everyone should have the opportunity to live at home for as long as possible. Family caregivers then play an important part in the provision of care to these people. It's estimated that the informal care from family caregivers is on a par with the professional care. For many family caregivers, being a caregiver is challenging and is associated with big burden. Measures to take care of them will therefore be important.
Theme: The theme of the study is quality of life among family caregivers of home-dwelling persons with dementia. I have in this study examined what improves the quality of life of family caregivers by examining what promotes a feeling of comprehensibility, manageability and meaningfulness for them.
Theoretical basis: In the study, Aaron Antonovsky's theory of salutogenesis is used as a perspective on health and quality of life.
Method: The study has a qualitative research design. Data were gathered through individual interviews with seven relatives of home-dwelling persons with dementia. The sample consists of children-in-law, children, and five spouses who all define them selves as family-caregivers for the person with dementia. The interview material was analysed through content analysis.
The main findings: All the family caregivers in the study wants to take care of the person with dementia at their home as long as possible. The relationship with the person with dementia makes the situation meaningful. The fact that the person with dementia receives a diagnosis makes the situation more comprehensible, by closer follow-up from the health service and increased knowledge among family caregivers. Individually adapted services for the person with dementia are important for the services to be experienced as relieving for family-caregivers. This, together with welfare technology and social support, contributes to the situation being perceived as manageable.