Ikke bare en random person. En studie av det ungdomsvennlige og likeverdige ved oppsøkende ungdomstjenester i Oslos bydeler.

Abstract

Å styrke ungdoms tro på seg selv, og deres relasjon til samfunnet står sentralt i oppsøkende ungdomsarbeid. For å komme i posisjon overfor målgruppa oppsøker tjenestene ulike arenaer der ungdom oppholder seg. Arbeidet organiseres ulikt i kommuner, og mellom bydeler i Oslo. Høsten 2018 fikk Uteseksjonen i Oslo oppdrag fra Byrådet å utvikle en faglig veileder. Oslostandard for oppsøkende arbeid med utsatt ungdom ble vedtatt sommeren 2020. Oslostandard er en veileder til bydelene, ikke et direktiv til de oppsøkende tjenestene.

Jeg har fulgt arbeidet, fått tilgang til dokumenter og personer, samt deltatt på innspillseminar tidlig i prosessen. Jeg opplevde stor interesse, alle jeg kontaktet ønsket å bidra. Jeg forventet deltakelse fra 2-3 tjenestesteder. Her planla jeg en deltakende observasjonsrunde på en til halvannen time, og deretter intervju med 2-3 informanter. Det ble 4 observasjonsrunder, samlet pågikk disse 13 timer. Ved intervju deltok 20 informanter. Dette ga mye data.

Artikkelen studerer feltarbeideres forståelse av det ungdomsvennlige og likeverdige i egen tjeneste. Jeg går først gatelangs med oppsøkende ungdomsarbeidere under pandemien, opplever stedene og feltarbeidernes møter med ungdom. Deretter møter jeg feltarbeiderne til gruppeintervjuer om dagens situasjon, og deres forventninger til forestående Oslostandard.

Informantene vektlegger at tillittsbasert frivillig relasjon krever tid og forutsigbarhet, spesielt overfor utsatt ungdom. De vektlegger at tid er viktig både i kontakten med enkeltungdom, og i møter med utsatte ungdomsmiljø ute i det offentlige rom. Informantene anser ikke Oslostandard som nye føringer, mer som en etterlengtet beskrivelse av deres arbeid.

Strengthening young people's belief in themselves and their relationship to society, is central to outreach youth work. To achieve this towards vulnerable youth, the services visit various arenas where young people spend leisure time. The work is organized differently in municipalities, and between districts in Oslo. In the autumn of 2018, the central outreach service in Oslo, Uteseksjonen, was commissioned by the City Council to develop a professional guideline. The Oslo standard for outreach work regarding vulnerable youth was adopted in the summer of 2020. This standard is more a guide for the city districts, than it is a directive for the outreach services.

I have followed the process for this guideline, gained access to documents and people, and participated in a participation and insight seminar early in the process. I experienced great interest, everyone I contacted wanted to contribute. I expected participation from 2-3 service locations. I planned an observation round in each district for roughly one and a half hours, and interviews with 2-3 informants. What I got was 4 observation rounds, they lasted 13 hours. For the interviews, 20 informants participated. This provided more data than foreseen.

This article investigates fieldworkers' understanding of the youth-friendly and equality in their own services. I walked down the streets of Oslo with outreach youth workers during the pandemic. I experienced places, and the field workers' encounters with young people. After this observation I meet field workers for group interviews. The focus was the present situation for youth-friendly outreach work, and their expectations to the forthcoming standard.

My informants emphasized that a trust-based voluntary relationship required time and predictability, especially regarding vulnerable youth. They underscore that time is important in contact with both individual youths, and in encounters with vulnerable groups. The informants do not consider the standard as new guidelines, more as a long-awaited description of their work.