Anestesisykepleierens perspektiv på simulering som metode i kompetanseutvikling

Abstract

Innledning: Anestesisykepleiere har behov for kompetanse som setter de i stand til å kunne løse kompliserte og sammensatte problemstillinger. Tilegnelse av ny kunnskap og nye ferdigheter for å holde seg oppdatert på hva som er dagens standard er et krav i helsevesenet. Forskning viser at simulering er en velegnet metode for dette formålet. Om det er en effektiv og nyttig treningsmetode bestemmes av effekten den har på de som skal lære- anestesisykepleierne. Derfor er deres opplevelse og tilbakemelding viktig.

Hensikt: Målet med denne studien er å få dypere kunnskap om anestesisykepleieres perspektiver på bruk av simulering i forbindelse med kompetanseutvikling.

Metode: Studien har deskriptiv, tverrsnitt design og spørreskjema ble benyttet. Et engelskspråklig Needs Assessment Survey ble oversatt til norsk og brukt for å samle inn data. 204 anestesisykepleiere fra 6 andelinger ved 3 norske sykehus ble spurt om å delta i undersøkelsen. Statistisk analyse av sammenhenger og forskjeller mellom gruppene avhengig av arbeidssted og erfaring ble gjennomført ved bruk av χ2- testen og Mann- Whitney U test.

Resultater: 71 anestesisykepleiere deltok i studien. 100% av deltakerne hadde simulert tidligere og over 80% mer enn 3 ganger. De fleste var positive til bruk av simulering i etterutdanning og over 80% ønsket å delta aktivt i treningen. Simulering ble ansett som en effektiv undervisningsmetode for ulike kliniske problemstillinger. Over 70% av deltakerne mente at simulering var egnet for evaluering av kliniske kompetanse. Det ble påvist statistisk signifikante forskjeller i antallet simuleringer avhengig av arbeidssted. Anestesisykepleiere med arbeidserfaring >15 år mente at simulering var en effektiv treningsform i forhold til anafylaksi, bronko- og laryngospasme, hypo- og hypertensjon, malign hypertermi og myokard iskemi.

Konklusjon: De fleste anestesisykepleiere er positive til å bruke simulering som et element i sin etterutdanning. Simulering er ansett som et effektivt verktøy i vurdering av klinisk kompetanse. Verken arbeidssted eller erfaring hadde innflytelse på hvordan anestesisykepleiere i denne studien oppfattet simulering.

Introduction: Nurse anaesthetists require expertise that allows the solution of both complicated and complex problems. Acquiring new knowledge, skills, and updating knowledge to current standards is a requirement in the health care system. Research shows that simulation is a suitable method for this purpose, but whether it is an effective and useful training method is determined by the effect it has on those who are learning - nurse anaesthetists. Therefore, their feedback is important.

Aim: The aim of this study is to gain a deeper knowledge of nurse anaesthetist’s perspectives on the use of simulation in the development of competence.

Method: The study had a descriptive, cross-sectional design and a questionnaire was used. A Needs Assessment Survey in english was translated into Norwegian and used to collect the data. 204 anaesthesia nurses from 6 anaesthesia wards at 3 Norwegian hospitals were asked to participate in the study. A statistical analysis of relationships and differences between the groups, depending on workplace and experience, was performed using the χ2-test and the Mann-Whitney U test.

Results: 71 anaesthesia nurses participated in the study. 100% of those participants have used simulation before and over 80% had done so more than 3 times. Most were positive about the use of simulation in continuing education and over 80% wanted to participate actively in the training. Simulation was considered as an effective teaching method for various clinical issues. Over 70% of participants thought that simulation was suitable for the evaluation of clinical competence. Statistically significant differences were detected in the number of simulations depending on the workplace. Anaesthesia nurses with work experience >15 years believed that simulation is an effective form for training in anaphylaxis, broncho- and laryngospasm, hypo- and hypertension, malignant hyperthermia and myocardial ischemia.

Conclusion: Most nurse anaesthetists were positive about using simulation as an element in their continuing education. Simulation is considered an effective tool in the assessment of clinical competence. Neither workplace nor experience had an influence on how the nurse anaesthetists in this study perceive simulation.