Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorGezelius, Stig Strandli
dc.contributor.authorHalvorsen, Sjur
dc.date.accessioned2021-11-18T17:41:12Z
dc.date.available2021-11-18T17:41:12Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.usn:wiseflow:6353224:45851932
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2830365
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractAnsatte ved §4-25 avdelinger i Bufetat tar imot ungdommer som barnevernstjenesten eller politiadvokaten mener har et alvorlig adferdsproblem. Disse adferdsproblemene varierer fra rusmisbruk, voldsbruk, at ungdommene rømmer og eller unndrar seg omsorg på andre måter. Disse institusjonene har muligheten for å benytte seg av låste dører og har strenge rammer for ungdommene i perioden de oppholder seg på institusjonen. Ungdommene som blir plassert kommer ofte fra liv hvor de ikke har hatt rammer og grensesetting, og som en følge av dette opplever en stor frustrasjon når de blir rammet inn. Denne frustrasjonen kommer ofte til uttrykk gjennom utagering, vold og trusler mot de ansatte som grensesetter dem. På §4-25 avdelingen jeg gjennomførte forskingsprosjektet viste det seg at de ansatte unnlot å rapportere mye av volden og truslene de ble utsatt for. Dette resulterte i problemstillingen: «Hvorfor velger de ansatte ved den aktuelle akutte §4-25 barnevernsintutisjoner å ikke dokumentere volden og truslene de blir utsatt for i forbindelse med arbeid? For å svare på denne problemstillingen har jeg benyttet meg av casestudie som metode. Case studiet er gjort på en §4-25 avdeling som jeg har valgt å beholde anonym. Dette er gjort for å beskytte de ansatte sin identitet, slik at de følte at de kunne være så oppriktige som overhodet mulig. Det ble gjennomført intervjuer med 5 ansatte ved institusjonen og et med en leder på regionsnivå i Bufetat og dette fungerte som datagrunnlaget i denne oppgaven. Funnene i forskningen tyder på at varslingen på institusjonen preges av dårlig kommunikasjon mellom de ansatte og ledelsen, samt at de ansatte føler at det er lite poeng i å varsle siden de føler at varslene deres blir tatt på ikke alvor. De ansatte ved institusjonen forteller om at de er usikre på hva de skal varsle, og opplever at hvis de skulle varsle alt de ble utsatt for, ville de ikke gjort annet enn å skrive varsel. Det er liten tvil om at denne institusjonen ikke innehar den ideelle varslingsprosessen, og at dette ikke skaper et godt miljø for varsling.
dc.description.abstract
dc.languagenob
dc.publisherUniversity of South-Eastern Norway
dc.titleManglende varsling av vold og trusler
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

FilerStørrelseFormatVis

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel