Brukermedvirkning i barnevernsinstitusjoner i et salutogent perspektiv

Abstract

Bakgrunn: Barnevernfeltet er stadig i endring. Brukermedvirkning blir løftet fram både faglig og politisk for å forbedre et til tider kritisert barnevern. Målet er å styrke barn og unges medvirkning slik at de får delta i beslutninger som gjelder deres liv. Med dette som utgangspunkt vi jeg med denne studien høre hvordan ungdom som bor på barnevernsinstitusjon opplever og erfarer medvirkning. For å innhente kunnskap og forståelse om dette tema har studien følgende problemstilling: Hvilke erfaringer har ungdom i barnevernsinstitusjoner med brukermedvirkning? Teori: På bakgrunn av tema har jeg i hovedsak brukt helsefremmende teorier som empowerment og salutogenese. Empowerment handler om hvordan få kraft og styrke til å håndtere sin egen tilværelse. Salutogenese er en ressursorientert forståelsesmodell. Jeg presentere i tillegg en del relevant litteratur og forskning om tema brukermedvirkning. Metode: Studien har et kvalitativt forskningsdesign med en hermeneutisk og fenomenologisk vitenskapsteoretisk forankring. Dataene er innhentet ved gruppeintervju og individuelle intervju og det ble benyttet en systematisk tekstkondensering som metode for å analyser og tolke dataene. Hovedfunn Et av mine hovedfunn var at mange av ungdommene i liten grad opplevde medvirkning. Jeg argumenterer for at dette kan føre til avmaktsfølelse og resignasjon. Et annet funn var at det hadde en positiv effekt i form av mer kraft, styrke, selvtillit og glede på de ungdommene som opplevde medvirkning. Et tredje viktig funn var at vellykket medvirkning er avhengig av en god relasjon mellom ungdommene og de ansatte. Konklusjon: Resultatene i studien viser mye likhet med andre studier. Funnene viser at medvirkning kan ha en god helseeffekt. De viser også at medvirkning i institusjon på individnivå kan gi ungdom empowerment som kan gi styrke til å forsøke å påvirke på system- og samfunnsnivå. Det vil derfor være nødvendig å sette søkelys på tiltak som fremmer medvirkning og samarbeid mellom ungdom og ansatte. For å bidra til økt brukermedvirkning bør ansatte legge til rette for at ungdommene får medvirke. Til dette er det nødvendig at systemet og ledere legger til rette for opplæring og veiledning til de ansatte med vekt på å styrke relasjonskompetansen