| dc.description.abstract | 22. juli 2011 drepte Anders Behring Breivik 77 personer i terrorangrepene i Regjeringskvartalet og på Utøya (Heir, et al., 2021). 10 år senere ligger han langt opp på «rankinglister» over såkalte «saints» på «the dark web», beundret og hyllet for sine gjerninger av sympatisører i mange land (Strøm & Wictorsen, 2021, 15:45). Breivik var ikke den første, og langt ifra den siste. Siden jeg startet på dette prosjektet i 2017, har flere begivenheter vist at radikalisering og ekstremisme er en stadig mer aktuell samfunnsutfordring. For første gang sidestilles trusselen fra høyreekstreme bevegelser med trusselen fra ekstreme islamistiske grupper i Norge, og det vurderes som mulig at aktører fra begge leirer vil utføre terrorangrep (PST, 2021). Denne utviklingen viser at fremveksten av ekstreme bevegelser ikke kan bagatelliseres, og at faren disse utgjør for samfunnssikkerheten er høyst reell, særlig fordi disse bevegelsenes virksomhet i hovedsak foregår via anonyme kontoer på nett og derfor ikke kan overvåkes fysisk.
Sosiale medier og Web 2.0-teknologien utfordrer de tradisjonelle mediene som arena for kommunikasjon. Alle er i dag potensielle produsenter av innhold og kan formidle sitt budskap til et stort antall mottakere gjennom ulike kanaler på internett. Når denne friheten utnyttes til å spre, og forsvare, tankegods som svekker verdier som menneskerettigheter og likeverd, kan det bli en trussel for samfunnssikkerheten. En trussel som har blitt mer aktuell etter hvert som stadig flere eksponeres for og dras inn i en internettkultur som hyller ekstreme holdninger og handlinger. Et sentralt spørsmål å stille er derfor hva som er årsaken til at miljøer som fremmer ytterliggående standpunkt lykkes med å vekke interessen til og tiltrekke unge gjennom sin kommunikasjon på ulike fora på nett. En interesse som for noen driver dem inn i en radikaliseringsprosess.
På bakgrunn av den økte aktualiteten til radikalisering og rekruttering til ekstreme fellesskap på nett blant unge, har jeg i denne masteroppgaven valgt å gjennomføre en kvalitativ analyse av ytterliggående bevegelsers propaganda. Det empiriske materialet som er grunnlaget for studien er sammensatte tekster, formidlet gjennom kanaler der man kan anta at eksponeringen skjer. Motivasjonen har vært å få bedre innsikt i hva som driver unge og søkende individer inn i en radikaliseringsprosess. Men, fremfor å fokusere på ideologi eller rent lingvistiske aspekter ved de valgte tekstene, har jeg valgt en tilnærming basert på en antatt emosjonell tiltrekning ved denne formen for kommunikasjon. | |
