Hvordan erfarer mellomledere rollen som tilretteleggere av kompetanseheving blant ansatte i hjemmesykepleien?

Abstract

I hjemmesykepleien ansees kompetanse blant ansatte som en viktig ressurs. De ansatte tar stilling til ulike brukere med særskilte behov, noe som viser mangfold og kompleksitet i arbeidsoppgavene deres. Flere eldre ønsker bo hjemme lengst mulig og Samhandlingsreformen, Rett behandling – på rett sted – til rett tid, har bidratt til at dette ønsket bevares. Dette har ført til at pasientens hjem har blitt arena for både nye prosedyrer og teknologi. Mellomlederne har ansvar som påvirker ulike strategiprosesser på arbeidsplassen, og fungerer som tilretteleggere av kompetanseheving. Derfor har det vært interessant for studien å undersøke mellomlederes opplevelser og perspektiver rundt deres rolle. Følgende problemstilling er formulert:

«Hvordan erfarer mellomledere rollen som tilretteleggere av kompetanseheving blant ansatte i hjemmesykepleien?»

Studien forholdt seg til kvalitative metode. Data ble samlet inn gjennom seks semistrukturerte intervjuer og analysert med Braun og Clarke (2006) seks-trinns-modell. Videre forholdt studien seg til i implementeringsteori, kompetansehevingsteori, og hvilke faktorer som må være til stede for at læring skal skje.

Studiens resultater viser at mellomlederne har gode organisatoriske muligheter for å kunne legge til rette for kompetanseheving. Lederne ser viktigheten med kompetanseheving, og er bevisste på sin rolle som tilretteleggere. Man kan se at læring skjer i flere former og at mangfold i arbeidsgruppen skaper god læringskultur. Videre avdekker studien flere kompetansebehov i hjemmesykepleien, hvor blant annet kompetansen innenfor rus og psykiatri ikke er tilstrekkelig. Mellomlederne leder store personalgrupper, noe som medfører at de har ansvar for mange ansatte. Det betyr derfor at de må utvikle tjenesten slik at læring når frem til alle.

In home health services, competence among employees is considered an important resource. The employees engage with different patients with special needs, which shows diversity and complexity in their work tasks. Several older people want to stay at home as long as possible and the Co-operation Reform, the right treatment - in the right place - at the right time, has helped to preserve this desire. This has led to new procedures and devices that now take place at the patient's home. The middle managers are responsible for the impact on various strategy processes in the workplace, and act as facilitators of skills development. Therefore, it has been interesting for the study to examine middle managers' experiences and perspectives around their role. The following problem is formulated:

"How do middle managers experience the role of facilitators of competence development among employees in home nursing?"

The study has related to qualitative design as method. Data were collected through six semi-structured interviews and analyzed with Braun and Clarke (2006) six-step model. Furthermore, this study is based on implementation theory, competence development theory and which factors must be present for learning to take place.

The results of the study show that middle managers have good opportunities to facilitate skills development within the organization. The leaders see the importance of skills development and are aware of their role as facilitators. One can see that learning takes place in several forms and that diversity in the care teams creates a good learning culture. Furthermore, the study reveals several competences need in home nursing, where, among other things, the competence within intoxicants and psychiatry is not sufficient. The middle managers lead large staff groups, which means that they are responsible for many employees. This therefor means that they must develop the service for learning opportunities to reach everyone.