Livsmestring som fag - hva forteller praksis? Erfaringer fra lærere i montessoriklasserom

Abstract

Sammendrag

Bakgrunn: Omfanget av psykisk uhelse i grunnskolen og inn i videregående løp er av en størrelsesorden som gir grunnlag for bekymring. Å mestre livet i sine krevende faser gjennom oppveksten i skolen, krever sosiale ferdigheter. Elever med et sosialt strev, kan risikere å oppleve at skolen ikke er en trygg og utviklende arena. Mistrivsel i skolen kan føre til skolevegring. Arbeidet med Fagfornyelsen 2020 har bidratt til at begrepet livsmestring har kommet inn som ett av flere overordnete mål i Læreplanverket LK20. Å mestre de sosiale ferdigheter som kreves i et småskole-klasserom, kan være veien til økt sosial kompetanse, som igjen kan være en nøkkel til økt livsmestring.

Hensikt: Hensikten med denne studien er å få innsikt i læreres fokus og erfaringer for utvikling og læring av sosiale ferdigheter for elevgrupper i alderen 6-9 år. Den ønsker å sanke erfaringer fra lærere i montessoriskoler om hva som bidrar og støtter arbeidet med sosiale ferdigheter for økt livsmestring. Studien søker også kunnskap om hva som hindrer dette arbeidet.

Metodologi: Denne studien er kvalitativ med et deskriptivt og eksplorerende design og en hermeneutisk-fenomenologisk vitenskapsteoretisk tilnærming. Det er benyttet semistrukturerte enkeltintervjuer for innsamling av data. Intervjuene har vært med lærere på 4 ulike montessoriskoler og analysert ved hjelp av systemisk tekstkondensering som beskrevet av Malterud.

Funn: Sett i lys av elevens sosiale ferdigheter og opplevelser av tilhørighet tidlig i skoleløpet, peker studiens funn på betydningen av lærernes egen rollebevissthet og fremtoning til elevene. Særlig er bevissthet rundt språklig tilnærming et viktig virkemiddel for påvirkning av elevenes læring for sosiale ferdigheter. Når læreren holder fokus på det sosiale treningspotensialet som ligger innad i elevgruppen, kan det være et verktøy for styrking av gruppen. En sterk elevgruppe vil inkludere alle, og kan bidra til økte sosiale ferdigheter og opplevelser av livsmestring for den enkelte elev. Studien viser også viktigheten rundt skolens organisering og tilrettelegging for lærere i sitt kollegium.

Konklusjon: Å arbeide i klasserom for å styrke elevgrupper for å ivareta enkeltelever som viser et sosialt strev, kan gi opplevelser av tilhørighet i gruppe og av fellesskap. Dette kan bidra til økt positivt selvbilde og styrke selvfølelsen, som kan skape gode forutsetninger for livsmestring.

Abstract

Background: The extent of mental illness in elementary school and into upper secondary education is of an order of magnitude that gives cause for concern. In order to meet students in this demanding phase of life, social skills are required for mastery. Students struggling socially may run the risk of experiencing school as an unsafe area. Dissatisfaction at school can lead to school refusal. Fagfornyelsen 2020 (Academic Renewal 2020) has contributed to the concept of Life Mastery being included as one of several overriding goals in the Curriculum LK20. Mastering social skills required in elementary school classroom may the path to increased social competence and increased life skills.

Purpose: The purpose of this study is to gain insight into teachers’ focus and experiences for the development and learning of social skill for student group aged 6-9 years. The study seeks to gather experience from teachers in Montessori schools about what contributes and supports the work with social skills for increased life skills. The study also seeks knowledge about what makes this work difficult and somewhat not feasible.

Methodology: This study is qualitative with a descriptive and exploratory design and a hermeneutic-phenomenological scientific theoretical approach. Semi-structured individual interviews have been used to collect data. The interviews have been with teachers at 4 different Montessori schools and analyzed using systemic text condensation as described by Malterud.

Findings: In light of the student’s social skills and experiences of belonging early in the school run, the study’s findings point to the importance of teachers’ own role awareness and appearance for the students. The linguistic approach is an important instrument for the influence of pupil’s learning of social skills. When the teacher stays focused on the social training potential within the student group, it can be a tool for strengthening the group. A strong group of students will include everyone and can contribute to increased social skills and experience of life mastery for the individual student. The study also shows the importance of the school’s organization and facilitation for teachers in its collegium.

Conclusion: Strengthening a community feeling and fellowship in student groups within the classroom serves to support the care of individuals who struggle socially. This can, in turn, provide the necessary tools to contribute to increased positive self-esteem within the child, which can provide tools for life mastering.