| dc.description.abstract | Min masteravhandling er et studie av innovasjonsøkosystemer. Jeg har valgt å gjøre et fenomenologisk studie av begrepene embedded innovasjon og innovasjonsøkosystemer. Disse temaene tar ikke for seg innovasjon, som bare den delen av prosessen der produktet blir laget, men hvordan bedrifter setter seg i en posisjon der innovasjon er mulig. Dette igjennom struktur og strategi i bedriftene og samarbeidet i mellom de og universiteter og offentlige styresmakter.
Så først, hva er innovasjon? Innovasjon er å skape noe nytt. På mange måter det samme som en oppfinnelse, men det er en vesentlig ting som skiller innovasjon og oppfinnelse. Det er at en innovasjon må skape en nytte. Ikke kun igjennom økonomisk vinst, som man tradisjonelt har sett på nytte, men det kan også være igjennom sosial innovasjon som for eksempel kan komme i form av nye og bedre løsninger for arbeidsforhold, utdanning, utvikling av nærsamfunnet og helse. (Howaldt & Schwarz, 2010).
Mine to hovedbegreper er som nevnt embedded innovasjon og innovasjonsøkosystemer. For å komme til dette steget, som blir omtalt som innovasjon 3.0 av Hafkesbrink & Schroll (2011). Må vi igjennom lukket innovasjon og åpen innovasjon. Lukket innovasjon er innovasjon som skjer innenfor bedriftens fire vegger. Almirall (2010) sier at lukket innovasjon er en prosess der det er full indre kontroll over produktets utvikling. Noe som også gir bedrifter større kontroll over sine rettigheter enn i åpen innovasjon. Der innovasjon i tørre grad skjer utenfor bedriftens fire vegger i samarbeid med andre bedrifter. Holgersson (2017) sier at det i et åpen innovasjon samarbeid er mye viktigere å patentere for å beskyttet rettighetene til produktets teknologi enn det er i lukket innovasjon. Som vil si at man i større grad har kontroll over produktets eller tjenestens teknologi.
Så er vi kommet til det siste steget i utviklingen nemlig embedded innovasjon og innovasjonsøkosystemer. Ut ifra mine resultater og nye forståelse på temaet. Synes embedded innovasjon og innovasjonsøkosystemer og være nært beslektet. Jeg mener hovedsakelig at forskjellen er at et innovasjonsøkosystem er satt til et visst geografisk sted i mens en bedrift kan «embedde» seg i flere innovasjonsøkosystemer, eller da på flere steder. Embedded innovasjon er en utvikling av åpen innovasjon (Hafkesbrink & Schroll, 2011). Der samarbeidet strekker seg forbi andre bedrifter, og to andre viktige aktører er tilretteleggere for innovasjon, universiteter og offentlige styresmakter.
Problemstillingen jeg ønsker å gjøre det fenomenologiske studiet rundet er «Hvordan bygge et levedyktig innovasjonsøkosystem, og hvordan holde det konkurranse dyktig.» Metodene jeg har brukt for å studere disse fenomenene er dokumentstudia og en kvalitativ prosess jamfør med Brinkmann & Kvale (2015). Der jeg utfører forsknings samtaler, transkribering og analyse av dataene som er samlet inn. Dette er gjort for at jeg skal få en bredere forståelse av disse to begrepene.
Dokumentstudia er hovedsakelig gjort i databasen Google Scholar, men jeg har også brukt Oria, som er USN fagbibliotek for å hente ut bøker. Forskningssamtalene mine er gjort med eksperter, som er undervisere og professorer ved USN. I tillegg til Brinkmann & Kvale (2015). Har jeg også brukt Giorgi (2017) og hans metode for å bearbeide mine data. Både igjennom transkriberingsfasen og analyse delen av oppgaven.
Igjennom min analyse av dokumentstudia og forskningssamtalene og dokumentstudia har jeg økt min begrepsforståelse av begrepene embedded innovasjon og innovasjonsøkosystemer. Igjennom min forskningsprosess har jeg forstått fenomenet innovasjonsøkosystem som en utvikling, som har fulgt globalisering, digitalisering og teknologisk utvikling, og at denne utviklingen har skjedd gradvis i parallell med utvikling fra innovasjon til embedded innovasjon. At embedded innovasjon er innovasjonen som skjer i et innvasjonsøkosystem og at et slik økosystem er på en plass. I mens en bedrift kan «embedde» seg flere plasser over hele verden. Jeg ser på et innovasjonsøkosystem som avhengig av et samarbeid i mellom tre hovedaktører, universitet, bedrifter og offentlige styresmakter. Det er en langsiktig prosess, som ikke skjer over natten, men må bygges opp overtid, spesielt tillit. Annet enn tillit er samarbeidsevne og vilje og humankapital viktig både for utviklingen av økosystemet, men også motstandsdyktigheten. Motstandsdyktighet og bærekraftighet styrkes også av diversifisering, tilpasnings og omstillingsevne, nivået på den humankapitalen, proaktiv tankegang og en tanke til «tripple bottom line». Humankapitalen er viktig da det er denne ressursdeling man har størst nytte av. Det er også viktig med et større fokus på «tripple bottom line» og sosial innovasjon, ikke bare økonomisk vinst og utvikling, da utvikling av samfunnet er viktig for at et innovasjonsøkosystem skal kunne vedvare. | |