| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven omhandler hvordan foreldre med barn på ungdomstrinnet håndterer og opplever leksepraksiser. Det er en kvalitativ analyse basert på intervju med fem foreldre i urbane strøk på Østlandet. Problemstillingen for min oppgave er «hvordan håndterer og opplever foreldre med barn på ungdomstrinnet leksepraksiser?». Problemstillingen blir belyst fra et sosialt ulikhetsperspektiv. Her ønsker jeg å se nærmere på hvordan foreldrene selv tenker omkring barnas hjemmelekser, og se hvordan de selv håndterer barnas hjemmelekser. Dette for å få en forståelse av forskjellige foreldrepraksiser i ulike hjem.
Med oppgaven ønsket jeg å danne et bilde av hva foreldrene gjør i forhold til barnas leksehverdag. Her ser det ut til at de fleste av foreldrene klarer å engasjere og motivere barna sine på skolefronten, uten at de nødvendigvis tar særlig stor del i den praktiske gjennomføringen av hjemmeleksene. Foreldrene er tilgjengelige for å hjelpe, men barna er selvstendige og har gode arbeidsvaner for leksearbeidet deres.
Jeg har knyttet de ulike foreldrepraksisene opp mot et sosialt ulikhetsperspektiv ved å diskutere de i lys av Anette Lareaus typologi om ulike barneoppdragelser. Her kommer det frem at alle foreldrene passer godt inn Lareaus typologi om den intensive foredlingen. Dette er foreldre som er oppmuntrende, støttende og engasjerte i barnas hjemmelekser. Foreldrene følger barna sine tett opp og har god oversikt og kontroll. De gir barna sine rom til å utfolde seg, lære selvstendighet og være deltagende i deres eget liv. Selv om foreldrene alt i alt er veldig like og alle passer godt inn i Lareaus skildring om den intensive foredlingen, ser man forskjeller i hvordan foreldrene i praksis gjør ting i forhold til barnas hjemmelekser. Disse forskjellene kommer sterkest til syne i forbindelse med ulike lekseordninger ved de forskjellige skolene.
I oppgaven har jeg også sett nærmere på foreldrepraksisene i lys av teorier hentet fra Pierre Bourdieus utdanningssosiologi og Basil Bernsteins kodeteori. Her vil vi se at Bourdieus kulturelle og sosiale kapital er viktige redskaper i foreldreskapet, og at Bernsteins kodeteori er aktuell for å forklare hvordan mennesker med ulik sosial tilhørighet møter skolen på. | |
