Potensialet for oppvandring og etablering av laksefisk i Borrevannsvassdraget

Abstract

Norge har få næringsrike innsjøer med komplekse flerarts fiskesamfunn. Mange av disse er lokalisert på næringsrike marine avsetninger og befolkningsrike områder som i dag er sterkt utbygd. Dette gjør at de vil være utsatt for avrenning fra landbruket og bebyggelse, som ofte fører til at slike innsjøer har en eutrofigrad som ligger over det som er naturlig.

I områder med mye infrastruktur har mange små bekker og elver som er viktig for gyting, spesielt for sjøørreten blitt sterkt påvirket av menneskelige inngrep og aktivitet. Borrevannsvassdraget er et kystnært, naturlig næringsrikt vassdrag som også er et godt eksempel på menneskelig påvirkning. Utløpet av Borrevannet ble demmet opp rundt år 1740, samt at innsjøen har vært påvirket av eutrofiering forårsaket av hovedsakelig landbruk og bebyggelse i nedbørsfeltet. Denne oppgaven dokumenterer dagens fiskesamfunn i Borrevannsvassdraget med fokus på å utrede potensialet for oppvandring og etablering av anadrom laksefisk i systemet. Det er gjennomført prøvefiske i Borrevannet, kartlegging av gyteområder for laksefisk og elektrofiske i inn- og utløpselver/bekker for å registrere fiskearter på rennende vann. Borrevannet er påvirket av eutrofiering, og dette reflekteres i fiskebestanden. Vekstanalyser viser sein vekst som sammen med høye tettheter indikerer at næringskonkurransen er høy. Resultatet viser at det er en stor andelen karpefisker i vannet, hvor 66 % av fisken fanget var brasme, laue og mort. Anadrom ørret er ikke kjent fra Borrevannsvassdraget per i dag. Systematisk kartlegging viser at det er gode gyte/oppveksthabitater på rennende vann for ørret i systemet, men arealene er små og alle er oppstrøms Borrevannet. En eventuelt anadrom bestand er derfor nødt til å vandre gjennom Borrevannet før de når havet. Dette vil innebære en betydelig predasjonsrisiko, fortrinnsvis fra gjedde. I en sidebekk til hovedinnløpselva (Bondalsbekken) viste elektrofisket en stasjonær bestand av ørret, men ørret ble ikke påvist i andre deler av systemet. De biologiske forutsetningene for å eventuelt etablere en større bestand av (sjø)ørret i Borrevannet med tilløp, syntes å være begrensende. Høy næringskonkurranse fra karpefisker i selve innsjøen gjør denne lite aktuell som oppvekstområde for ørret. Det er ellers, begrensende gyte- og rekrutterings arealer på rennende vann, og alle er oppstrøms innsjøen. Potensialet for en anadrom ørretbestand synes også lavt på grunn av den ekstra predasjonsdødeligheten en utvandring gjennom innsjøen vil medføre. Den kulturelle og historiske verdien av sjøørret i systemet er imidlertid høyere enn den biologiske verdien regnet om som ren avkastning. Verdien av en fri vannvei kan også være høy for den kritisk truede ålen i Borrevannet.

Few Norwegian lakes are nutrient rich with complex fish communities. Many of them are often located on nutrient rich marine soils and in strongly developed areas. This makes them more exposed to runoff from farmland and urban areas, which often leads to a eutrophication level beyond what is natural. Development can often negatively affect small streams, which is important spawning grounds for anadromous trout. The Borrevannet watercourses is a good example of an area where human impacts have influenced the environment. Two dams were built between Lake Borrevannets and the Oslo fjord around year 1740, and the lake itself have been affected by eutrophication, mainly from runoff from farmland and housing in the watershed. This thesis documents the fish community in the watercourses with a focus on investigating the potential for establishing an anadromous salmonid population in the system. This is done by sampling fish from the lake with gillnets, mapping of spawning areas for salmonids and electrofishing in the inlets and outlets to register fish species in flowing waters. Lake Borrevannet is affected by eutrophication and this is reflected in the fish population. Slow growth is shown by growth analysis and with high fish densities in the lake, indicate high competition for nutrients. The result show large amounts of cyprinids in the lake, 66 % of caught fish was common bream, common bleak, and common roach. Anadromous trout is not known in the watercourses currently. Systematic mapping show that there are good spawning/nursery grounds for trout in the system, but the area is small and located upstream Lake Borrevannet. This means that an anadromous population must migrate through the lake, which will involve a considerable predation risk, mainly from pike. Electrofishing showed that there is a stationary population of trout in one of the tributaries (Bondalsbekken) to the main inlet river, but trout was not registered elsewhere. The biological potential of establishing a large population of trout in Lake Borrevannet and inlets, seems to be limiting. The lake itself is not suited for trout, mainly because of the high nutrient competition from the cyprinids. There is also limiting recruitment areas in the streams, and only upstream the lake. The potential for an anadromous population also seems to be low because of the extra mortality a migration trough the lake would bring. The cultural and historical value of a population of seatrout is probably higher than the biological value, calculated as the yield of fish. The value of a free migration path might also be high for the critically endangered european eel that lives in Lake Borrevannet.