"Train as you Fight"- en studie om sammenheng mellom deltakelse på taktisk Innsatsleder Helse- kurs i ambulansetjenesten og ambulansearbeiderens opplevde grad av læring og nytte

Abstract

I 1976 oppsto den første, formelle ambulansefagutdanningen i Norge. Siden den gang har ambulansefag som profesjonsyrke skutt fart, hvor videreutvikling av akuttmedisin som fagdisiplin har foregått parallelt med økt behov for kompetanse og utdanning hos ambulansearbeidere. Ambulansepersonell har i tillegg til akuttmedisin tilegnet seg ulike typer operativt ambulansearbeid, forankret i ulike fagplaner. Etter hendelsen på Utøya 22 juli 2011 oppsto et behov for presisering og definering av helsetjenestens representant på skadested; Innsatsleder Helse (IL Helse). Veilederen konkretiserte individuelt og organisatorisk ansvar for utøvelse og opprettholdelse av IL Helses rolle. I regi av ambulansetjenesten og på vegne av Sykehuset Telemark HF ble det i 2019 tatt initiativ til, og iverksatt internt kurs for Innsatsleder Helse utdanning i Telemark. IL Helse er en rolle som krever tilegnelse av kunnskap og ferdigheter. Forskning viser at beredskapsaktører tilegner seg læring og nytte av å øve. Fordeler aktører tilegner seg av øvelser, kan med fordel benyttes senere ved skarpe oppdrag. Beredskapsaktører forbereder seg på fremtidige ulykker, kriser og katastrofer ved å øve. Derfor ser denne studien nærmere på i hvilken grad IL Helse kurs oppleves som lærerikt og nyttig for ambulansearbeidere som deltok på IL Helse utdanningen.

Studien benytter seg av kvalitativ metode. En casestudie foretatt med enkeltintervju, forankret i en semi- strukturert intervjuguide. Målingsinstrumentet ble lånt av Berlin og Carlström (2015), tilpasset studien og forankret med læring og nytte som variabler. Studiens utvalg var ambulansearbeidere ansatt i ambulansetjenesten, som hadde deltatt og gjennomført IL Helse kurs i Telemark. Totalt syv respondenter deltok i studien.

Det fremgår av studiens hovedfunn at ambulansearbeiderne opplevde både læring og nytte av IL Helse kurs. Forskning viser til beredskapsaktørers behov for læringsmål før øvelser gjennomføres, men til tross for at læringsmål ikke ble introdusert for deltakerne på IL Helse kurs, opplevde samtlige ambulansearbeidere en høy grad av læring. Basert på deltakernes opplevelse av tilegnet læring, forankret deltakerne årsaken til være veiledning de fikk underveis, og at de ble evaluert i etterkant av de ulike øvelsene. Studien fraråder likevel å la læringsmål utebli fra øvingssituasjoner. Kombinasjon av læringsmål i forkant og evalueringer i etterkant viser seg å være avgjørende for å måle ambulansepersonellets opplevelse av øvelsens effekt. Ambulansearbeidere nyttiggjør seg både intersektorielle og tverrsektorielle øvelser. Det fremgår av studiens funn at deltakerne opplevde høy grad av variasjon, realisme og uforutsette hendelser under IL Helse kurs. Noe som fører til at ambulansepersonellet tilegner seg læring, og nyttiggjør seg av ervervet kunnskap. Dette gir ambulansearbeiderne en overførbar verdi til reelle ulykker, kriser og katastrofer.

Studien bidrar teoretisk til vitenskapsdisipliner som beredskaps- og kriseledelse, med deres tilhørende teoretiske fagområder og med variabler som øvelse, læring og nytte.

Studien bidrar praktisk til hvordan ulike øvelser kan utføres og gjennomføres praktisk med fokus på hvordan beredskapsaktører opplever læring og nytte etter intersektorielle og tverrsektorielle øvelser. Studien har en overførbar verdi. Til ambulansepersonell og andre beredskapsaktører i sivil, privat, offentlig eller frivillig sektor som benytter øving for å tilegne seg læring og nytte.

Studien anbefaler å se videre på beredskapsaktører som i fellesskap representerer innsatsledelse på skadested. Det vil si IL brann, politi og ambulanse og deres opplevelse av læring og nytte i tverrsektorielt samarbeid, på taktisk nivå. Forankret i lik metode, design og intervjuguide som denne studien.

Videre anbefaler studien å se nærmere på standardisering av ulike vurderingsformer og kriterier, under og etter øvelser. Det vil kunne bidra til fremtidige sammenlikninger og ytterligere kunnskap om optimal tilrettelegging av øvelser etter beredskapsaktørers behov og mål.

Som et ledd i profesjonell utøvelse av IL Helse i taktisk innsats, anbefaler studien videre forskning som baseres på hvordan ambulansearbeidere opplever å representere IL Helse rollen som første ambulanseressurs på skadested. Anbefalingen er forankret i helsetjenestens veileder, hvor veilederen henstiller til at IL Helse bør utføres med to store ansvarsområder parallelt på skadested: livreddende førstehjelp og taktisk innsatsledelse. Studien anbefaler likedan å se nærmere på IL Helse og forebyggende arbeid. Om det er et ansvarsområde som tilhører et taktisk, eller tentativt operativt nivå i ambulansetjenesten.

The first, formelle training for ambulance personnel that took place in Norway, was in 1976. Since then, the ambulance subjects as an education have gained momentum. With further development of emergency medicine as a discipline taking place in a parallel with an increased need for education and competence among ambulance workers.

In addition to emergency medicine, ambulance personnel have acquired various types of operational ambulance work, anchored in various curricula. Following the incident in Utøya 22 of July 2011, a need arose for clarification and definition of the health service´s representative at the scene of the accident, Health Task Leader.

The outcome from this incident, was a supervisor rapport specified individual and organizational responsibility for maintaining health task leader’s role, as the health services representative at the scene of the accident. Stated by the ambulance services, and on behalf of the main hospital in Telemark, an initiative was therefore taken back in 2019, to implement an internal course for Health Task Leader Education in Telemark.

Health Task Leader is a role that requires the acquisition of knowledge and skills. Research shows that emergency preparedness actors acquire learning and the benefits of practicing, which later on can be used in sharp assignments. Emergency actors are preparing for future accidents, crisis and disasters by exercising. Therefore, this study takes a closer look at the extent to in which way course for Health Task Leader are perceived as educational and useful for ambulance workers who participated in courses for Health Task Leaders.

This study used a qualitative method. Based on a case study, the study conducted several single interviews’, anchored in a semi- structured interview guide. The measuring instrument was borrowed from Berlin og Carlström (2015), rooted in learning and utility as variables. This studies selection was based on ambulance workers employed in the ambulance service, who had participated and completed the Health Task Leader course in Telemark. With total seven respondents participated in the study.

It appears from the study’s main findings that the ambulance workers experienced learning and utility during the course for Health Task Leaders. Research refers to emergency response actors’ goals for learning before the exercises are carried out. Despite the fact that goals for learning were not introduced for the participants during the course, all ambulance workers still experienced a high degree of learning. Based on the participants experiences, statements are based on guidance during the exercise and evaluations after the various exercises. The study nevertheless advises against leaving learning goals out of practice situations. The combination of learning goals in advance combined with evaluations in afterword of an exercise provides to be crucial for measuring the ambulance personnel’s experience of the exercises effect. Ambulance workers experience both learning and utility from intersectoral and cross- sectorial exercises. It appears from the study findings that the participants experienced a high degree of variation, realism and unforeseen events. That leads to the ambulance personnel acquiring learning and making use of acquired knowledge in form of the transformable value to real accidents, crisis and disasters.

This study contributes theoretically to scientific disciplines such as emergency preparedness and crisis management, and in associated theoretical subject areas with variables such as exercises, learning and utility.

The study contributes practically to how different exercises can be performed and carried out practically with a fokus on how emergency preparedness actors experience learning and how they benefit from intersectoral and cross- sectorial exercises. The study has a transferable value. To ambulance personnel and other emergency preparedness actors in the civil, private, public or voluntary sector who use exercises to acquire learning and utility.

The study recommends looking further at representatives of task leaders from the fire, police and ambulance department, and their experience of learning and utility in cross- sectoral cooperation, at a tactical level. Anchored in the same method, design and interview guide as the study. Furthermore, the study recommends a closer look at det standardization of different forms of assessment and criteria, during and after exercises. This will be able to contribute to future comparisons and further knowledge of optimal facilitation of exercises according to the needs and goals of emergency preparedness actors. As a part of the professional practice of Health Task Leaders in tactical efforts, the study recommends further research, based on how ambulance workers experience representing the role of Health Task Leader as the first ambulance recourse at the scene of an accident. The recommendation is anchored in the health services guide, where the supervisor rapport recommends that Health Task Leader should be carried out with two major areas of responsibility in parallel at the scene of the accident: life- saving first aid care and tactical health task management. Also, the study recommends a closer look at Health Task Leader and preventive work. Whether it is an area of responsibility that belongs to a tactical or tentative operational level in the ambulance service.