«De må komme seg ut av onepiecen altså, de må farge etterveksten» - Hvordan har ledere og medarbeidere i statlig sektor opplevd ledelse under koronapandemien?
Abstract
I denne studien ser vi nærmere på samspillet mellom leder og medarbeidere på hjemmekontor under covid-19 pandemien. Hjemmekontor har under pandemien blittbrukt av myndighetene som et tiltak for å hindre smittespredning, og ledere og medarbeidere ble over natten nødt til å finne måter å jobbe og samhandle på digitalt. I lys av dette fant vi det interessant å undersøke hvilke opplevde effekter situasjonen fikk for samspillet mellom ledere og medarbeidere.
Det teoretiske grunnlag i undersøkelsen presenteres i teorikapittelet og tar utgangspunkt i kunnskapsledelse i statlig sektor og teorien om transaksjons- og transformasjonsledelse. Vi har lagt vekt på det transaksjonelle og transformasjonelle i ledernes ledelse i det daglige før covid-19 og etter nedstengningen 12. mars 2020. I metodekapittelet presenteres forskningsdesignet og den metodiske tilnærming. Vi har valgt å avgrense utvalget av informanter til å være statlige ansatte, hvorav seks av informantene er ledere og seks er medarbeidere. Studien er en kvalitativ undersøkelse basert på dybdeintervjuer av de tolv informantene fra to organisasjoner i statlig sektor.
I analyse-kapittelet presenteres funnene fra intervjuene sett ut fra de fire i'ene: Individuell hensyntagen, Inspirert motivasjon, Intellektuell stimulering og Idealisertinnflytelse fra transformasjonsledelsesteori. I drøftingen ses funnene opp mot teori, med henblikk på å svare på forskningsspørsmålene. I hovedtrekk indikerer funnene at relasjonen og oppmerksomhetsområdene endret seg underveis, og at perioden fra 12.mars til februar har forløpt i tre faser: nedstengnings-, etablerings- og normaliseringsfase. Funnene viser også at skillet mellom privatliv og jobb ble visket noe ut. Ikke kun ved at det var vanskelig å sette grenser, men også ved at lederne tok et mer holistisk ansvar for medarbeiderne, inkludert områder innen den private sfæren. Lederne tok i tillegg et større ansvar for å forsøke å gjenskape arenaer for uformelle samtaler. Dette lyktes tilsynelatende ikke. Det synes også mer krevende å holde motivasjonen oppe hos medarbeiderne, særlig når situasjonen trakk ut i tid. Andre funn var at skriftlig kommunikasjon og digitale utfordringer bidro til å gjørekommunikasjonen krevende og at det var vanskelig å finne gode digitale arenaer for kreativitet og utvikling. I konklusjonen synliggjøres de opplevde effektene som har hatt innvirkning på samspillet mellom leder og medarbeider under covid-19 siden 12.mars, gjennom de tre fasene. In this study, we take a closer look at the interaction between manager and employees working remotely during the covid-19 pandemic. During the pandemic, working from home has been used by the authorities as a measure to prevent the spread of infection, and managers and employees had to find ways to work and interact digitally overnight. In light of this, we found it interesting to examine the perceived effects the situation had on interaction between leaders and employees.
The theoretical basis of the study is presented in the theory chapter and draws on the theory of knowledge management in the public sector as well as transactional and transformational theories of management. We have emphasized the transactional and transformational aspects of the management's leadership on a daily basis before covid-19 and after the shutdown on March 12, 2020. The method chapter presents our research design and the methodological approach. We have chosen to limit the selection of informants to government employees, of which six of the informants are managers and six are employees. The study is a qualitative survey based on in-depth interviews of the twelve informants from two organizations in the government.
The analysis chapter presents findings from the interviews based on the four I's: Individual consideration, Inspired motivation, Intellectual stimulation and Idealized influence from transformational management theory. In the discussion, the findings are seen through theory, for the purpose of addressing the research questions. In general, the findings indicate that the relationships and areas of attention changed along the way, and that the period from March 12th to February has progressed in three phases: shutdown-, establishment- and normalization phase. The findings also show that the distinction between privacy and work was somewhat blurred. Not only because it was difficult to set boundaries, but also because managers took a more holistic responsibility for employees, including areas within the private sphere. The leaders also took greater responsibility for trying to recreate arenas for informal conversations. This apparently did not succeed. It also seems more demanding to maintain employee motivation, especially when the situation dragged on. Other findings were that written communication and digital challenges contributed to making communication demanding, and that it was difficult to find good digital arenas for creativity and development. The conclusion highlights the perceived effects that have had an impact on the interaction between manager and employee during covid-19 since March 12th, through the three phases.