| dc.description.abstract | Denne oppgaven er en gjennomgang og en undersøkelse av bueføringen i tradisjonelt felespill fra Rørosdistriktet, konkret et bestemt fraseringsmønster, en såkalt strøkfigur, som nesten har gått ut av bruk. Enkelt forklart kan en si at i dette fraseringsmønsteret kommer buestrøkene på tvers av taktslagene, og at denne måten å binde tonene sammen på, bryter med de ordinære buestrøkene som en finner i dagens pols-spell. Gjennom å ha undersøkt et stort og omfaffende kildemateriale fra Rørosdistriktet, viser det seg at denne måten å binde tonene sammen på, var hyppigere brukt i tdligere tider.
Målet med oppgaven har vært å søke i kildemateriale etter eksempler på denne måten å binde tonene sammen på, si noe om hvor stor utbredelse den har hatt i Rørosdistriktet, om hvordan den opptrer i feleslåttene, og noe om hvorfor dette fraseringsmønsteret nærmest ble borte. Resultat av undersøkelser og svarene jeg har søkt i hvert spørsmål, har vært tilnærmet oppgaven ved hjelp av analyser, faglitteratur, muntlige utsagn, diskusjoner og egen utøving. Undersøkelsene viser at en finner dette fraseringsmønsteret igjen i hele Rørosdistriktet. En analyse av fire slåtter forteller noe om hvordan denne måten å binde sammen tonene på opptrer i en feleslått. Som en del av oppgaven har jeg også arbeidet med dette fraseringsmønsteret i egen utøving. Oppgaven ser også nærmere på en rekke hendelser og forandringer i samfunnet som mulige årsaker som førte at dette fraseringsmønsteret nærmest ble borte.
Oppgaven har som hensikt å skape bevissthet og interesse rundt denne måten å binde tonene sammen på, og at jeg kan vise til et stiltrekk som har vært brukt i rørospolsen, men som i dag er sjelden å høre. | |
