Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorVigdel, Tove
dc.date.accessioned2021-08-17T06:56:53Z
dc.date.available2021-08-17T06:56:53Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2768666
dc.description.abstractFenologi er studiet av de periodiske begivenhetene i dyr eller planters livssyklus, som påvirkes av miljøet. Fenologiske faser reflekterer klimaets karakteristikk; intervallene for de ulike periodiske begivenhetene er nært knyttet til klima og værforhold. Klima på et sted er gjennomsnittsverdier og variasjoner over lengre tidsperioder av de størrelser som beskriver været. De siste 150 år viser en global temperaturøkning, med størst oppvarming på høye nordlige bredder. Dersom antropogene klimagassutslipp holder frem i dagens takt, beregnes global middeltemperatur å øke med 3-5 °C innen år 2100. Som redskap i forståelsen av klimaendringene står fenologi sentralt; fenologi betraktes som den mest sensitive og observerbare indikatoren for plantens respons på klimaendring. For å vurdere klimaets innvirkning på det kultiverte epletreets (Malus domestica) blomstringstidspunkt, er historiske blomstrings- og klimadata fra Midt-Telemark anvendt i utviklingen av en teoretisk modell, hvis formål er å etablere fenologisk sammenheng mellom blomstringstidspunkt og temperatur. Undersøkelsens modellerte resultat viser en temperaturøkning på mellom 2-6 ℃, med samsvarende tidligere blomstring på henholdsvis 11-, 23- og 40 dager i ulike scenarier. Det rapporteres om forskyvning i tidspunktet og lengden på vekstsesongen, og den fenologiske starten på våren korrelerer veldig godt med lufttemperaturen foregående måneder. Klimapåvirkningene på organisme- og økosystemfunksjon er tydeligst når temperatur er hoveddriver, og det råder dermed stor tillit til at fenologiske endringer kan tilskrives oppvarmingen. Som konsekvens av globale klimaendringer blir temperaturregimet mer ustabilt, med økt frekvens av varmeepisoder. I et fremtidsklima vil det være vesentlig å vurdere store temperaturfluktuasjoner i de avgjørende overgangsperiodene gjennom våren som en trussel mot terrestriske økosystems struktur og funksjon. Et varmere klima kan øke risikoen for frostskade på planter. I det raske fenologiske skiftet observert som respons på klimaendringene, er paradokset at klimaforholdene blir varmere med en hastighet som overstiger evolusjonære justeringer. Det essensielle spørsmålet er dermed om de observerte skiftene er tilstrekkelig store, altså om artene vil kunne tilpasse seg raskt nok til deres foranderlige verden. Fenologiske endringer påvirker ikke bare flora og fauna, men kan også ha store økonomiske og sosiale konsekvenser.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskolen i Sørøst-Norgeen_US
dc.subjectklimaendringeren_US
dc.subjectfenologien_US
dc.subjectepleblomstringen_US
dc.titleKlima & fenologi. Epleblomstring vs. varmesumen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.rights.holderCopyright The Authoren_US
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480::Økologi: 488en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel