| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven undersøker risikofaktorer for seksuell trakassering og maktmisbruk blant norske samtidsdansere og -koreografer. Videre belyses aktørenes forståelse av trakasseringsbegrepet, samt refleksjoner rundt tiltak mot trakassering og virkningen av disse. Oppgavens empiriske grunnlag er semistrukturerte dybdeintervjuer med seks aktører fra samtidsdansefeltet.
Studien konkluderer med at idealer om medgjørlige og disiplinerte dansere, bestemte kroppstyper og tradisjoner for autoritær pedagogikk er faktorer som mange dansere inkorporerer som en del av sin levde erfaring etter utdanning. Dermed sosialiseres dansere inn i en kultur som kan fasilitere for trakasserende oppførsel.
Studien belyser arbeidsprosesser som er hegemoniske på det frie feltet i dag, som i større grad er knyttet opp mot et postmoderne ideale med medskapning, prosessorientering og inkludering. Selv om slike prosesser oppleves myndiggjørende i større grad enn i tradisjonelle, hierarkiske strukturer for kunstproduksjon, kan tette sosiale bånd fordunkle eksisterende maktstrukturer, slik som ledere og arbeidsgiveres sosiale og økonomiske makt over aktørenes framtidige arbeidsmuligheter.. Slike strukturer setter krav til lederens refleksjoner over egen rolle for å forhindre situasjoner som oppleves trakasserende for den andre parten.
Avslutningsvis ser studien på danseres arbeidsforhold, og hvordan midlertidighet og usikker økonomi fasiliterer for trakassering ved at dansekunstnere opplever seg avhengige av å opprettholde relasjoner og forbindelser for å sikre videre jobb og visningsmuligheter. | |