Litteraturpolitikk i Norge og Sverige: en komparativ analyse

Abstract

Dette er en sammenlignende analyse om litteraturpolitikk i Norge og Sverige. De to nabolandene deler mange fellestrekk i hvordan de organiserer sine litteraturfelt, men det finnes også flere forskjeller. Gjennom min problemstilling undersøkes spørsmålene:

På hvilken måte fremmes lesing og distribusjon av bøker gjennom litteraturpolitiske virkemidler i Norge og Sverige i dag, som beskrevet i kulturpolitiske dokumenter? På hvilke punkter skiller de seg fra hverandre og på hvilke ligner de?

For å sammenligne og analysere disse forskjellene har jeg brukt tekstanalyse som min metodiske fremgangsmåte. Kulturpolitiske dokumenter fra Norge og Sverige er brukt for å få svar på problemstillingen. En viktig forskjell er fastprissystemet på bøker her i Norge, som i Sverige organiseres som et friprissytem. Innkjøpsordningene for ny norsk skjønnlitteratur sikrer at ny litteratur blir kjøpt inn til folkebibliotekene. De er kvalitetssikret gjennom Kulturrådet og bidrar til større bredde og mangfold i litteraturen i Norge. I Sverige finnes ikke en tilsvarende ordning. Statsbidraget till utgiving av litteratur, eller utgivningsstödet, er den viktigste statlige ordningen for å støtte litterære utgivelser i Sverige. Det svenske kulturrådet har to hovedformer for litteraturstøtte: efterhandsstödet og støtten for planlagte utgivelser. Distribusjonsstøtten er en tredje støtteform som sikrer at bibliotekene mottar breddelitteratur. Denne støtteformen ble innført på 1990-tallet har i tillegg som formål å øke tilgjengeligheten av kvalitetslitteratur. En utgiver som har fått bevilget litteraturstøtte forplikter seg til å levere tittelen til de hovedbibliotekene som har valgt å motta disse leveransene. I dag tar 288 bibliotek imot bøker. Gjennom distribusjonsstøtten betaler Kulturrådet forlagene for bøkene som leveres til bibliotekene. Oppgavens underspørsmål utforsker hva som er spesielt med den nordiske kulturmodellen, for å forstå litteraturpolitikken i Norge og Sverige mer inngående. Nordisk kulturpolitikk kan hevdes å stå et sted mellom de idealtypisk britiske og franske modellene, som gjør at den preges av kortere armlengde enn mange andre vestlige land og en større grad av korporatisme. Interesseorganisasjoner har større påvirkning på kulturfeltet i den nordiske konteksten, som kan forstås som et uttrykk for sosialdemokratiske og velferdspolitiske tankesett.

This is a comparative thesis on literature policy in Norway and Sweden. The two neighbouring countries share several common traits as to how they organize their respective literary fields. There are also a few key differences. My research question examines the following inquires:

In what way is reading and distribution of books supported through literature policy measures in Norway and Sweden today, as described in policy documents? In which ways do they differ and in which ways are they similar?

In order to compare and analyze these differences, I have used analysis of text as my methodological approach. Cultural policy documents from Norway and Sweden are used to answer the research question. An important difference between the two countries is the fixed-price system for books in Norway and the free-price system for books in Sweden. The Purchasing system for new Norwegian fiction books, secures the purchasing of new literature to the libraries. These books are quality assured through the Norwegian arts council and contribute to more diversity and width to Norwegian literature. Sweden does not have an identical system. The publishing aid for literature is the most important state-funded aid to support literary releases in Sweden. The Swedish arts council have two main forms of literary aids: efterhandsstödet and the aid for planned releases. The Distribution aid is a third literature aid that secures that the libraries receive a diverse range of literature. It was introduced in the 1990´s and also has the aim of making quality literature widely available. 288 libraries receive books from the aid today. The sub-questions of this thesis examine what is unique about the Nordic cultural policy model, to better understand the literature policy in Norway and Sweden. Nordic cultural policy can be said to be placed somewhere in between the ideal types of Britain and France, which makes it more corporative than most Western countries. It can also be said to have a shorter arm´s length than many other countries. Interest groups have a greater influence on the cultural field in Nordic countries. This can be understood as a reflection of social democratic and welfare goals and mindsets in these countries.