Etnisitet – faktisk eller forestilt? 9 norske menn med pakistansk bakgrunn om diskriminering & kjærlighet

Abstract

I denne kvalitative undersøkelsen ble ni menn intervjuet. Alle er etterkommere av pakistanske innvandrere. Temaet er diskriminering, men inngangsporten til samtalene er kjærlighet, partnervalg og pardanningspraksis. I denne sammenhengen er kjærlighet følsomt og komplisert, fordi det berører spørsmålet om diskriminering på et smertepunkt. Det får frem diskursene rundt temaer som frihet, åpenhet og likestilling. Men det får også frem diskursene som diskriminerer og marginaliserer. Undersøkelsen tar ikke sikte på å avdekke noen ontologisk sannhet om hvem norsk-pakistanere er, eller hva den norsk-pakistanske kulturen egentlig innebærer. Det undersøkelsen får frem, er hvilke diskurser vi opererer etter, og hvordan vi håndterer diskursene.

Problemstillingen er:

Hvordan blir diskriminering av en etnisk minoritet synlig i forskningsintervjuer om kjærlighet, partnervalg og pardanningspraksis?

Helt sentralt i samtalene er måten man snakker om etnisitet. Jeg har benyttet meg av to ulike tilnærminger. Den ene måten er med et maktanalytisk perspektiv og den andre med et poststrukturalistisk perspektiv. Hvis man betrakter etnisitet i lys av et maktperspektiv, blir avgrensningen mellom den norske og den pakistanske etnisiteten fremtredende. Det er noe markant forskjellig mellom kulturene. Til tross for våre ønsker om å sidestille disse kulturene, oppstår det et hierarki. Hvis man imidlertid anlegger et poststrukturelt perspektiv, vil man se forbi forskjellene og legge merke til både helt unike personer, og allmenne trekk. Da tenker man på at vi alle er individer med vår egen unike identitet i et mangfoldig fellesskap. Det finnes ingen ren kultur man kan forankre sin etniske identitet i. Kultur er nemlig et plastisk begrep som endrer seg hele tiden.

Avhandlingen konkluderer med at det finnes diskriminerende diskurser i samfunnet, og selv om deltakerne er integrert, og norske etter alle standarder, så motarbeider de forestillinger om at de er marginale og annerledes. Samtalene kretser rundt begrepet etnisitet, og vi ser at grensene mellom etnisitetene er basert på forestilte fellesskap som skaper en uheldig rangordning. Samtidig trenger vi grensene for å peke på undertrykkende maktstrukturer. Materialet viser at deltakerne veksler mellom å henholdsvis snakke om de etniske fellesskapene som forestilte og som reelle.

In this research, titled Ethnicity - real or imagined, nine men with Pakistani background were interviewed. The topic is discrimination, but it has been investigated through conversations about love, choice of partner and marriage practices. In this context, love is complicated and sensitive, as it touches upon the question of discrimination at a sore point. It reveals discourses on themes like freedom, openness, and equality. But it also reveals the discourses that marginalize and discriminate. The research does not aim to reveal who Norwegian-Pakistanis are, or of what the Norwegian-Pakistani culture consists. The research reveals the discourses which surround us and how the respondents deal with them.

The main research question is: How does discrimination against an ethnic minority display in in-depth research interviews about love, choice of partner, and marriage practices?

Central to the conversations are the ways we talk about ethnicity. I have used two different approaches. One from a perspective of power and hierarchy, another from a perspective of poststructuralism. If one examines ethnicity in terms of power relations, the boundaries between the Norwegian and the Pakistani ethnicity becomes distinguishable. There is something clearly different between the cultures. Despite our aspiration to consider the cultures equal, a hierarchy materializes. Using a poststructuralist perspective, one will look past group differences and see only unique persons and/or universal features. We are all individuals in a diverse community. There is no clean-cut culture one can anchor ethnic identities in, because culture changes all the time.

The thesis concludes with stating that there are discriminating discourses in society, and although the participants are Norwegians by all standards, they still counteract ideas that they do not fit, and are marginal and different. The conversations revolve around the term ethnicity, and we see that the boundaries between the ethnicities are based on imagined communities that create an unfortunate ranking. At the same time, we need the imagined communities to address suppressing power structures. The material shows that the participants alternate between speaking of the ethnic communities as real and imagined.