Forandring fryder

Abstract

Formål: Formålet med studien var å undersøke hvilken effekt individuelle endringer i trening og intensitetsdistribusjon hadde på VO2max hos seks langrennsløpere. Dette er en oppfølgingsstudie til studien «No Change No Gain» (Johansen et al 2020a), der løperne ble fulgt ett år, og ikke hadde noen signifikante endringer i trening eller VO2max. Metode: Totalt seks, tre kvinnelige og tre mannlige langrennsløpere på nasjonalt nivå i alderen 17-32 år deltok i studien. Deltakerne trente etter egen treningsplan og rapportere i egen treningsdagbok basert på monitorering av hjertefrekvensmåler. Treningen ble delt inn i P1: februar 2019-februar 2020, P2: februar 2020-juli 2020 og P3: juli 2020-august 2020. Innsamling av treningsdata ble gjort gjennom alle periodene, og deltakerne ble testet for VO2max i april, august og oktober i 2019, samt i februar og august i 2020. Resultater: En skiløper reduserte totalvolumet av treningen (TOT) og økte volumet av høyintensiv trening (HIT), to skiløpere opprettholdt HIT og reduserte TOT, to skiløpere økte både TOT og HIT, og en skiløper økte TOT og reduserte HIT. På individnivå økte fem av seks skiløpere VO2max (mL·kg-1·min-1) med fra 3.6 – 13.2%. På gruppenivå økte VO2max med 7.8 ± 5.8%. ΔVO2max uttrykt som L∙min-1 (august 2019→august 2020) viste sterk negativ korrelasjon med henholdsvis ΔTOT (r=-0.82, p<0.05, SEE=117.34%) og ΔLIT (gjennomsnitt av P1+P2→P3) (r=-0.85, p<0.05, SEE=114.14%). Konklusjon: Studien viste at individuelle endringer i treningens intensitetsdistribusjon ga økt VO2max hos fem av seks langrennsløpere. Det kan se ut som at langrennsløperne som økte mengden HIT og samtidig opprettholdt eller reduserte total mengde trening, økte VO2max mer enn langrennsløpere som økte total mengde trening alene eller sammen med HIT. Imidlertid var ikke dette bildet entydig.

Objectives: The purpose of this study was to investigate how changes in training intensity distribution could affect the maximal oxygen uptake (VO2max), in already well-trained cross country skiers. This is a follow-up to the study «No Change No Gain» (Johansen et al 2020a), in which the skiers after a year showed no significant changes in neither training characteristics nor VO2max. Methods: A total of six, three female and three male cross country skiers, aged 17-32 years participated in this study. The skiers trained according to their own training plans, and all training were reported in training diaries based on heart rate measures. The whole period was divided into P1: February 2019-February 2020, P2: February 2020-July 2020 and P3: July 2020-August 2020. Training data were collected during all periods, and the skiers were tested for VO2max in April, August, and October in 2019, and in February and August in 2020. Results: One skier reduced the total volume of training (TOT) and increased the volume of high intensity training (HIT), two skiers maintained HIT and reduced TOT, two skiers increased both TOT and HIT, and one skier reduced HIT and increased TOT. Five out of six skiers increased VO2max (mL·kg-1·min-1) by 3.6–13.2 %. On a group level, VO2max increased by 7.8 ± 5.8 %. Strong negative correlations were observed between ΔVO2max (L∙min-1) (August 2019→August 2020) and ΔTOT (r=-0.824, p<0.05, SEE=117.34%) and ΔLIT (mean P1+P2→P3) (r=-0.85, p<0.05, SEE=114.14%), respectively. Conclusions: The present study revealed that considerable changes in training intensity distribution resulted in increased VO2max in five out of six already well-trained cross country skiers. The most beneficial change seemed to be a combination of increased or maintained HIT volume and reduced TOT volume. This was superior to a concurrent increase in TOT and HIT. However, the study did not give unambiguous results.