Faster is better; Betydningen av maksimal anaerob løpshastighet for tidsprestasjon på 800 meter.

Abstract

Formål: Å se på betydningen av maksimal anaerob løpshastighet (MANS) for prestasjon i 800m løp i et utvalg heterogent for maksimal aerob hastighet (MAS), herunder betydningen av anaerob hastighetsreserve (ASR). Metode: 22 unge og friske, middels godt trente forsøkspersoner deltok. Disse ble testet for; VO2max- og løpsøkonomi (Cr), som sammen utgjorde verdien av MAS, 100-meter (MANS), 800-meter, samt en tid-til-utmattelsestest på 130% av MAS (TTU). ASR ble kalkulert som den relative differansen mellom MAS og MANS. Resultat: MAS og MANS predikerte majoriteten av prestasjonen på 800m. Summen av r2 for MAS og MANS var 1.0. I gjennomsnitt var de raskeste på 100m også de raskeste på 800m, og MANS korrelerte signifikant med 800m tid. Løperne med bedre enn gjennomsnitt 100m tid løp 15% raskere på 800m enn de som hadde de lengste 100m tidene. Det var ingen signifikant forskjell mellom de raske og langsomme 100m tider på TTU eller ASR, eller noen signifikant korrelasjon mellom TTU, ASR og 800m tid. Imidlertid hadde løperne med høyst ASR tilnærmet dobbelt så lang TTU (122.1±36.1s vs 60,6±15.9s). ASR korrelerte signifikant med TTU. Konklusjon: MANS hadde signifikant betydning for tidsprestasjon på 800m, både per se og som en viktig bestemmende faktor for ASR, og dermed også for TTU.

Main aim: This master's thesis investigated the significance of maximum anaerobic running speed (MANS) on performance in 800m running time performance in a sample heterogeneous for maximum aerobic speed (MAS), including the significance of anaerobic speed reserve (ASR). Method: 22 young and healthy, moderately trained subjects participated. The study included testing of VO2max and running economy (Cr), which together accounted for the value of MAS, 100-meter (MANS), 800-meter, in addition to a time to exhaustion test (TTE) at 130% of MAS. ASR was calculated as the relative difference between MAS and MANS. Result: MAS and MANS predicted the majority of the 800m running time performance. The sum of r2 for MAS and MANS equaled 1.0. On average, the fastest at 100m were also the fastest at 800m, and MANS correlated significantly with 800m time. The runners with better than average 100m time ran 15% faster in 800m than those who had the longest 100m times. There was no significant difference between the fastest and slowest 100m times at TTU or ASR, or any significant correlation between TTE, ASR and 800m time. However, runners with the highest ASR had approximately twice as long TTE (122.1 ± 36.1s vs 60.6 ± 15.9s). ASR correlated significantly with TTE. Conclusion: MANS had a significant impact on time performance of 800m, both per se and as an important determining factor for ASR, and thus also for TTE.

Keywords: middle-distance running, maximal aerobic speed MAS, maximal anaerobic speed MANS, time to exhaustion TTE, 130% of MAS, heterogeneous.