Elektrofiske og ungfiskundersøkelser i Vallaråi og Kivleåi høsten 2020

Abstract

Vallaråi og nedre del av Kivleåi ble undersøkt med elektrofiske og bestandsberegninger på utvalgte stasjoner. Høye vannføringer førte til at arbeidet i Vallaråi ikke kunne gjennomføres. I Kivleåi viste elektrofiske på 5 stasjoner (50 m lange, til sammen 812 m2, opp til Prestegardsvegen) at ørret var den dominerende art (86 %), mens ørekyte ble fanget på mer stilleflytende strekninger (12 %) og bekkeniøye forekom sporadisk. Den fangede ørreten var av gjennomgående liten størrelse (gjennomsnitt 69 mm ±SD45, minimum 39, maksimum 480, 95 % av fanget ørret mindre enn 110 mm). Ørretbestanden i Kivleåi synes dominert av ungfisk med årsklasse 0+ og 1+. Tre større ørret (mer enn 200 mm) var sannsynligvis oppvandret gytefisk. Beregnede tettheter av ørret i Kivleåi på totalt 22 – 117 ørretunger per 100 m2 med et gjennomsnitt 53,6, er i samme størrelsesorden som i andre større og systematisk undersøkte elver i regionen. I sammenligningen må det tas hensyn til at i Kivleåi er elektrofisket effektivt, ettersom hele tverrsnittet og vannvolumet i elva kan avfiskes. En vesentlig grunn til at ikke større ørret ble fanget er mangel på dypere habitater i nedre del av Kivleåi. Oppstrøms Prestegardsvegen stiger gradienten i Kivleåi vesentlig, og dypere kulper kan gi leve og skjulområder også for større fisk. Aktiv gyting av ‘vanlig’ ørret ble påvist på et gytefelt i kulp ved Prestegardsvegen.