Så langt - så godt? Midtveisevaluering av en lokaldemokratisk ordning i Asker kommune

Abstract

Dette er den andre rapporten, av tre, som dokumenterer følgeforskningen i et lokaldemokratisk forsøk i Asker kommune. Rapporten viser at det dilemmaet som vi pekte på i første rapport, mellom å være kommunens forlengede arm ut og ned i lokalsamfunnene og samtidig være ambassadør og koordinator for lokalsamfunnenes interesser og aktivitet, fortsatt preger arbeidet. De tre utvalgene i Heggedal, Slemmestad og Tofte er imidlertid i ferd med å finne sine måter å håndtere dette på. Men samtidig er det kommet opp et nytt dilemma med en temmelig akutt problemstilling, og som det er brukt mye tid på i den perioden vi her dokumenterer. Det handler om utvalgenes posisjon som formelle politiske utvalg etter Kommuneloven. De relativt strenge rammene for utvalgsarbeid som loven setter skal kombineres med utvalgenes ambisjoner og motivasjon om å spille en rolle for å vitalisere og koordinere lokalt arbeid gjennom dialog og prosesser.

Rapporten er denne gang i hovedsak basert på en survey blant medlemmene i de tre utvalgene. 26 av 33 personer svarte på undersøkelsen; noe som gir en svarprosent på 79 prosent, supplert med feltnotater fra møter i de tre utvalgene, to felles møter og ett møte sammen med Hovedutvalg for medborgerskap.

Motivasjonsgraden for deltakerne i forsøket er så langt ut i forsøket som vi nå er, litt lavere enn da de ble med. Det er færre som er motivert «i stor grad», flere er middels/lite motivert. Sammenlignet med første kartlegging, er det små endringer i hvilke saksfelt medlemmene er opptatt av. Flest er fortsatt mest interessert i stedsutvikling, men flere peker også på oppvekst, samferdsel, kultur, miljø/klima, kommunal planlegging og næringsutvikling. I sum har samferdsel vokst fram som et område eller utvalgene nå ser ut til å ville arbeide mye med – også i samarbeid. Til forskjell fra oppstartkartleggingen gir materialet denne gang grunnlag for å peke på noen variasjoner mellom de tre utvalgene.

Det krever mye tid og arbeid å sitte i et lokalsamfunnsutvalg. Men det kan også gi tilbake personlig læring med følelse av betydning og innflytelse. Et klart flertall på 55 prosent mener at innsatsen går omtrent opp i opp med det man får igjen mens 18 prosent gir uttrykk for at de får mer enn de gir. Vi merker oss at dette var noe høyere ved oppstartkartleggingen (32 prosent).

På en rekke påstander hvor utvalgene ble bedt om å vurdere seg selv, tyder det på at ikke alle har like stor tro på det de driver med i dag som ved oppstart. De er mer moderate i troen på at de kan påvirke utviklingen i sin del av kommunen gjennom LSU-deltakelse, og de oppfatter det heller ikke like inspirerende å være med som de trodde det ville være. Men selv om slike vurderinger ikke er like positive nå som ved oppstart, er det verdt å merke seg at vurderingene fremdeles ligger klart på den positive siden av en skala fra 1 (dårlig) til 6 (bra).

Hovedinntrykket er at ordningen i Asker er kommet inn i en fase av en viss konsolidering selv om den er preget- og redusert av pandemiens smittevernbegrensninger. En skikkelig konsolidering etter hensikten med ordningen er ikke mulig å gjøre før rammebetingelsene for å arbeide fritt i åpen kontakt med de respektive lokalsamfunnene er bedre.

Midt oppe i smittevernhensyn har det vært nødvendig å avklare andre hensyn. Det mest krevende har vært å gjennomføre en prosess knyttet til avklaring av utvalgenes formelle/legale handlingsrom. Fortsatt er ikke temaet endelig avklart og fastsatt, men det virker som om de involverte aktørene nå er enige om ikke å bruke mer tid på dette, og i stedet «jobbe praktisk med å være relevante» som et utvalgsmedlem sa i et møte vi overvar.