Undersøkelser av ungfisk til ørret og laks i Tinnelva ved Tinfos, Telemark, høst 2019 og høst 2020

Abstract

Elvestrekningen i Tinnelva på 1600 m fra Tinfos (naturlig oppvandringshinder) og ned til innløp Heddalsvann har siden 2001 blitt undersøkt nær årlig for å få et kvantitativt mål på rekruttering av ungfisk, særlig ørret. Laks, ørekyte, stingsild og bekkeniøye er andre kjente fiskearter på strekningen, men forekommer i betydelig mindre antall.

Undersøkelsene høsten 2019 og 2020 ble som i tidligere år gjennomført ved gjentatt elektrofiske på 7 utvalgte stasjoner, de samme som i årene 2001-2005, 2007-2010, 2012-2014 og 2016-2018. Høsten 2019 var vannføringen under elektrofisket 74-75 m/s og i 2020 71-74 m3s-1. Stasjonene representerer ulike habitattyper på elvestrekningen. Resultatene for 2019 og 2020 med beregnede gjennomsnittlige tettheter av ørret på 6 - 9 fisk per 100 m2, viser en fortsatt og betydelig nedgang over tid (siden 2008), og tetthetene var lavere enn det tidligere ‘bunnåret’ 2014 (13 ørret per 100 m2). Tettheter i periodene 2001-2003 og 2008-2013 var på 22-39 ørret per 100 m², mot høye tettheter på 50-100 ørret i perioden 2004-2007. Det er også i 2019-2020 som i tidligere år, betydelige forskjeller i tettheter mellom stasjoner. Stasjonene med steinete substrat nær gyteplasser har høyere tettheter, særlig av sommergammel ørret. Tetthetene er lavere i den nederste del av elva (st. 7) hvor det også er finere substrat med mindre skjul. Tettheten av ørekyte var i 2019 og 2020 hhv. 8 og 2 per 100 m2, og viser som i tidligere undersøkelser, en betydelig variasjon i tetthet mellom år. Men tetthetene skiller seg ikke vesentlig fra de relativ lave tetthetene dokumentert i flere foregående år (2001, 2008- 2009, 2013-2016: 0-3 ørekyte per 100 m2). Det er også funnet betydelig høyere tettheter av ørekyte i noen år (21-39 per 100 m2; 2003-2005, 2010), men det synes å være en mer tilfeldig variasjon mellom år, uten noen klar trend over tid. For laks viste 2019 og 2020 svært ulike resultater. Mens undersøkelsen i 2019 viste uvanlig lave tettheter av laksunger (0,24 per 100 m2), viste el-fisket i 2020 relativt høye tettheter (3,6 laksunger per 100 m2). Det er på høyde med 2013 og 2018 som er de høyeste tettheter registrert i tidligere år (hhv. 3,4 og 3,9 laksunger per 100 m2). For hele perioden viser beregningene en økning av tettheten av laksunger. All laks som går opp til de viktige gyte- og rekrutteringsområdene i de øvre delene av vassdraget (Bøelva, Sauarelva, Heddøla, Tinnelva), må passer fisketrappen ved Skotfoss. Større oppgang av gytelaks i fisketrappen ved Skotfoss i perioden 2011-2020 (543-1200 fisk) enn i tidligere år, forklarer høyere naturlig rekruttering av laks i Tinnelva.