| dc.description.abstract | Denne studien undersøker om og på hvilken måte en begrenset CLIL-aktivitet, implementert i en ordinær ungdomsskoleklasse, vil påvirke elevenes oppfatning av og holdning til engelsk som skolefag og livsmestringsferdighet. Motivasjon og holdning blir sett på som en nøkkelfaktor i språkopplæring, og med tanke på viktigheten av engelskferdigheter i vårt globaliserte samfunn, er det essensielt at elevene har en positiv holdning til språkopplæring og engelskundervisning. Tidligere undersøkelser har funnet at norske elever på 10. trinn scorer høyt i internasjonale sammenligningsstudier. På tross av dette viser forskning at studenter i høyere utdanning sliter med både forelesninger på engelsk og leseforståelse av pensumlitteratur. I tillegg til dette viser forskning at elever ser på engelskstimene som kjedelige og lite relevante. Hensikten med denne studien er derfor å undersøke om og på hvilken måte en begrenset CLIL-aktivitet kan endre denne oppfatningen.
Dette er en kvalitativ studie som består av fire semistrukturerte intervjuer samt observasjoner i klasserommet hvor målet er å få frem elevenes perspektiv. Deltakerne i studien er elever på en ungdomsskole i et forstadsområde på Østlandet. Intervjuene ble analysert ved hjelp av en beskrivende og fortolkende fenomenologi for å finne betydningsfulle ytringer som kan kaste lys over elevenes tanker, følelser og atferd. I tillegg til å vektlegge elevenes egne synspunkter, ble observasjonene analysert for å plassere disse synspunktene og intensjonene i en større sammenheng.
Resultatene indikerer at elevene ser på muligheten til å bruke engelsk i et annet fag som både interessant og krevende. De mener den økte eksponeringen for engelsk bidro til en opplevd språkforbedring. At formell evaluering av engelskfaget var utelatt ble sett på av elevene som en årsak til økt kommunikasjonsvilje på engelsk. Elevene uttalte at muligheten av å motta tilbakemelding på språkbruken uten å få karakter, bidro til deres opplevde språkforbedring, og som et resultat også deres selvtillit. Videre uttalte elevene at holdningen til engelskundervisningen hadde blitt bedre, men de uttrykte behovet for variasjon i timene, noe som indikerte at engelsken i CLIL-timene var annerledes, den krevde mer, den økte forståelsen og den skapte interesse. Elevenes bevissthet om fremtidig behov for engelsk kompetanse ble også mer uttalt, internalisert og verbalisert i løpet av den begrensede CLIL-aktiviteten.
Implikasjonene av denne studien antyder at det er viktig å bruke variasjon i engelsktimene, men at dette ikke er tilstrekkelig. Elevenes syn på økt eksponering for engelsk var et viktig poeng. Derfor er utfordringen å øke bruken av engelsk på ungdomstrinnet ved å utforske måter å bruke engelsk på utenfor engelsktimene. Foreløpig må man godta det antallet engelsktimer man har. Å finne en løsning vil være avhengig av fag- og språklæreres vilje til å samarbeide, og en skoleledelse som er åpen for kreative og innovative undervisningsopplegg. | |
| dc.description.abstract | This study examines if and how a limited CLIL activity, implemented in a non-CLIL setting, will affect students’ perceptions of and attitudes towards English as a school subject and future life skill. Motivation and attitude are seen as a key factor in language learning and considering the importance of English proficiency in our globalized society, it is essential that students have a positive attitude towards language learning and the English subject lessons. Prior research has found that although Norwegian 10th grade students have high scores in international comparison studies, many students enrolled in higher education struggle with both English lectures and reading comprehension. In addition to this, research reveals that many students view English subject lessons as tedious and out of touch with their lives. The purpose of this study is therefore to explore if and how a limited CLIL activity can offset this view.
This is a qualitative study comprised of four semi-structured interviews combined with observations in the classroom where the aim was to acquire the students’ own perspective on the effect of CLIL. The participants in the study were students in a lower secondary school in a suburban area in the south-east of Norway. The interviews were analyzed using a descriptive and interpretive phenomenological approach, aimed to understand the students’ thoughts, feelings, and behavior. In addition to relying on the students’ own views, the observations were analyzed in order to place their views and intentions within a larger context.
The findings indicate that the students viewed the opportunity to use English in an additional subject as both interesting and demanding. They believed the increased exposure to English contributed to language improvement, and a reprieve from formal evaluation in the English subject was seen by the students as a reason for their increased willingness to communicate in English. The students also stated that the opportunity to receive feedback on their language use without being graded contributed to their perceived language improvement, and, as a result, their confidence as well. Moreover, the students believed they had a more positive attitude towards the English subject lessons, but they expressed the need for variation in the lessons, indicating that the English they were exposed to in the CLIL lessons was different, it demanded more, it increased their understanding, and it created interest. The findings also show that the students’ awareness of their need for English competence in their future lives became more pronounced, internalized, and verbalized in the course of the limited CLIL activity.
The implications of this study suggest that applying variation in the English subject classes is of importance, but that this, however, might not suffice. The students’ view of increased exposure to English was an essential point, thus, the challenge is how to increase the use of English in non-CLIL settings and explore ways of using English outside of the subject classroom. For the time being one must accept the number of English subject lessons allocated. Finding a solution will depend on content and language teachers’ willingness to collaborate, as well as a school management open to creative and innovative lesson plans. | |
