| dc.description.abstract | Bakgrunn: Denne studien bygger på inspirasjon fra forskningsprosjektet «Liv og røre i Telemark» og egen interesse for helsefremmende- og forebyggende arbeid. Det overordnede målet til «Liv og røre i Telemark» er å bedre levekårene blant barn og unge i Telemark. Modellen som «Liv og røre» bygger på skal bidra til en time daglig fysisk aktivitet, bedre kosthold og et bedre psykososialt miljø inn i skolehverdagen (Westhrin & Høydal, 2019, s.5). Denne studien har sett nærmere på hvordan helsesykepleiere i skolehelsetjenesten jobber med elevens livsstil og helse, samt deres erfaringer med «Liv og røre-modellen» og helsesamtalen i relasjon til elevenes livsstil og helse.
Problemstilling: «Hvordan jobber helsesykepleiere med elvenes livsstil og helse?» er studiens problemstilling. I relasjon til problemstillingen har jeg benyttet meg av to forskningsspørsmål: «Hvordan benyttes helsesamtalen i relasjon til elevens livsstil og helse?» og «Hvordan benyttes «Liv og røre‐modellen» i relasjon til elevens livsstil og helse?».
Metode: Studien er gjennomført som en kvalitativ studie. Det ble gjennomførte tre
semistrukturerte intervjuer. Informantene til intervjuene er tre helsesykepleiere som alle jobber på ungdomsskolen. Helsesykepleierne er ansatt i tre ulike kommuner i Telemark. Datamateriell er analysert ved bruk av temaanalyse. Formålet med temaanalyse er å gå i dybden på de enkelte temaene, ved at man sammenligner dataene fra hver deltaker og at man videre kan utvikle en dypere forståelse av hvert enkelt tema (Thagaard, 2018. s. 171--‐172).
Teori: Funnene i denne studien diskuteres og begrunnes i lys av Bronfenbrenner sin
utviklingsøkologiske modell. Teorien til Bronfenbrenner er en systemisk modell som vil si at alle leddene er gjensidig avhengig av hverandre. Leddene i modellen formes gjennom gjensidig tilbakemelding og ingen av enkeltdelene i modellen kan derfor forstås uavhengig av hverandre (Gulbrandsen, 2017, s.51). En slik forståelse er brukt til å se på hvordan ulike faktorer påvirker og former hvordan helsesykepleierne jobber med elevenes livsstil og helse, og igjen hvordan man kan forstå og forklare individet og omgivelsene som gjensidige avhengige av hverandre i et vekslende samspill (Gulbrandsen, 2017, s. 53).
Resultater: Studiens funn er presentert under de fem hovedkategoriene: «Begrepsforståelse blant helsesykepleierne», «Samarbeidet med skolen og skolehelsetjenesten», «Liv og røre‐modellen som verktøy», «Helsesamtalen i 8. klasse» og ««Liv og røre‐modellen» og helsesamtalen satt opp mot hverandre». Det første funnet i studien har til hensikt å se på hvordan helsesykepleierne definerer sentrale begreper i studiens problemstilling.
Konklusjon: Gjennom funnene blir det tydeliggjort at helsesykepleierne opplever at de har en stor og viktig rolle i arbeidet med elvenes livsstil og helse. Betydning av samarbeidet med skolen, foreldre og andre aktuelle instanser er også et viktig funn. Helsesykepleierne opplever at de er avhengig av miljøet rundt eleven for å kunne oppdage utfordringer eleven har og for at de videre i sitt arbeid skal kunne tilpasse tiltakene som er til det beste for hver enkelt elev. Helsesamtalen beskrives av helsesykepleierne som et godt arbeidsverktøy i relasjon til elevenes livsstil og helse.
Helsesamtalen er godt innarbeidet i deres arbeidsrutiner og brukes aktivt som en del av deres arbeid med elevens livsstil og helse. Når det gjelder «Liv og røre‐modellen» i relasjon til elevenes livsstil og helse er helsesykepleiernes erfaringer noe begrenset. De opplever modellen som et godt verktøy på papiret, men gir samtidig uttrykk for at de i mindre grad har brukt verktøyene i «Liv og røre‐modellen» i relasjon til elevenes livsstil og helse. Tidspress, hvordan implementeringen har vært og videre forankring i et system ser ut til å være sentrale funn i hvorfor helsesykepleierne ikke bruker «Liv og røre‐modellen» mer aktivt. Helsesykepleierne gir også uttrykk for at «Liv og røre‐modellen» ikke er utfyllende nok til å kunne erstatte helsesamtalen, men at de tror at en kombinasjon av disse to verktøyene ville fungert. Helsesykepleierne tror at dersom de skal få til dette er de avhengig av et godt samarbeid med ledelsen og at ting settes mer inn i et system.
Funnene indikerer at hvordan helsesykepleierne jobber med elevenes livsstil og helse ikke kan ses og forstås alene, men må ses som en del av et komplekst samspill av flere innvirkende og avgjørende faktorer. | en_US |
