| dc.description.abstract | I denne oppgaven brukes et overordnet sosiologisk perspektiv på rapporten «Nye sjanser – bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp» (NOU 2019: 3) og Stoltenbergutvalgets mandat for denne utredningen.Perspektivet kommer frem i tre innfallsvinklinger til kasuset. I den første delen beskrives kasuset. og opptakten til det og hvilken kontekst det eksisterer i. Vi ser på samfunnet og samfunnsutviklingen mandatet oppstår i, som for eksempel demokratiseringen av utdanning og at skolen blir mer samlet og standardisert. Oppmerksomhet om ulikhet og likestilling øker, samtidig vi får en målstyringsorientering. Vi sammenligner hvordan rapporten fremstår sammenlignet med tidligere teori. Vi finner for eksempel en større dreining mot biologiske perspektiver. I andre delen er det samfunnsutviklingens påvirkning på forskning generelt og på NOU 2019: 3 spesielt som diskuteres. Det er debatt om utdanningsforskning og om ny forskningsbasert undervisningspraksis. Vi ser på standardisering, avvik og konsekvenser av måling, og på tidlig innsats. Analysen problematiserer begrensninger ved registerdata, binære variabler og målinger og problematiserer skadevirkninger av kategorisering og forskningsformidling. I tredje del går vi igjennom mandatet og utvalgets antagelser om konsekvensene av skoleprestasjoner for skole- og livsløp. Gjennomgangen viste at lave skoleprestasjoner har uheldige konsekvenser, men kanskje ikke i den grad som blir presentert i kasus. I dag er det jentene som taper mest på lave skoleprestasjoner på sikt, bekymringen for frafall og gutter generelt virker overdrevet. I alle disse delene gjøres forsøk på å knytte kasuset opp mot metaperspektiver og vi forsøker å se på det Jürgen Habermas (1929-) kaller «det demokratiske maktkretsløpet» i kasuset. Vi finner at debatten som førte til nedsettelsen av utvalget foregikk i en begrenset offentlighet, og påvirket utvalgets mandat og rapport. Det sosiologiske perspektivet på kasuset bidrar til en bredere forståelse av problemet utvalget har utredet og det konkluderes derfor med at er nyttig med sosiologisk analyse av offentlige utredninger før de blir | en_US |
