• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • 3 Masteroppgaver
  • Master i idrett, kroppsøving og friluftsliv
  • View Item
  •   Home
  • 3 Masteroppgaver
  • Master i idrett, kroppsøving og friluftsliv
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Maksimal anaerob og maksimal aerob hastighet som bestemmende faktorer for tidsprestasjon på 800-meter løp

Thomesen, Ole Morten Herlø
Master thesis
Thumbnail
View/Open
no.usn:wiseflow:2120938:34072762.pdf (1012.Kb)
URI
https://hdl.handle.net/11250/2740434
Date
2020
Metadata
Show full item record
Collections
  • Master i idrett, kroppsøving og friluftsliv [200]
Abstract
Formål: Formålet med denne masteroppgaven var å se på betydningen av maksimal aerob hastighet (MAS) og maksimal anaerob hastighet (MANS) for prestasjon på 800-meter, og om ulik tidsprestasjon 800-meter løp gav ulik betydning for MAS og MANS.

Metode: 13 personer (11 menn og 2 kvinner) deltok i denne kvantitative kartleggingsstudien. Deltakerne undergikk tester i 800-meter, 100-meter, maksimalt oksygenopptak (VO2max) og oksygenkostnad i løping (Cr). 100-metertesten ble brukt som et mål på MANS, mens VO2max og Cr ble brukt for å regne ut MAS. Senere ble 69 løpere sine 100-meter- og 800-metertider i konkurranse fra 2019 hentet fra Norges Friidrettsforbund (NFIF) sine resultatlister.

Resultater: Hos de 13 deltakerne var det sammenheng mellom både MAS og MANS og 800-meterprestasjonen, med henholdsvis r = -0.74 og r = -0.77 (p < 0.01). Med en sum av r2-verdiene fra MAS og MANS på 1.15, men med en lav VIF (1.26), synes det som om en kombinasjon av MAS og MANS kan forklare det meste av prestasjon på 800-meter. Hos de 69 NFIF-løperne hadde 100-metertid signifikant (p < 0.01) sammenheng med prestasjon på 800-meter. Når disse ble delt opp etter nivå, hadde bedre 100-metertid signifikant (p < 0.01) sammenheng med 800-metertid for løperne på det laveste nivået (nivå 3: tid > 130 sekunder). Imidlertid ble det også funnet at den relative betydningen av MAS økte med lengre løpstid hos de 13 deltakerne som testet både MAS og MANS. Gjennomsnittlig hadde de 13 deltakerne og de 69 løperne tilnærmet lik estimert prosentandel MANS (%MANS), med henholdsvis 74.4 % ± 6.5 og 77.2 % ± 6.3.

Konklusjon: MAS og MANS ser til sammen ut til å kunne forklare hele tidsprestasjonen på 800-meter løp. MAS viser seg å ha størst relativ betydning for tidsprestasjonen hos løperne som bruker lengst tid, mens MANS har relativt større betydning hos de som løper raskest. Til tross for dette er det kun de som bruker lengst tid på 800-meter som har en signifikant korrelasjon mellom MANS og tidsprestasjon på 800-meter. Dette kan skyldes at de raskeste i gjennomsnitt løper 800-meter på en prosentvis høyere MANS.
 
 
 
Publisher
University of South-Eastern Norway

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit