| dc.description.abstract | En arena for helsefremmende arbeid, er arbeidsplasser. For å kunne skape helsefremmende arbeidsplasser, vektlegges blant annet arbeidstakeres mulighet til å påvirke sitt eget arbeidsmiljø. Dette skjer både direkte mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og indirekte mellom arbeidsgiver og arbeidstakerrepresentanter. Hensikten med denne oppgaven, er å kunne bidra til økt forståelse for hvordan oppnå verneombudsmedvirkning på sykehus. Verneombud er arbeidstakernes representanter i alle saker som angår arbeidsmiljøet, og mange verneombud opplever at medvirkningen deres ikke gir reell innflytelse på arbeidsmiljøet. Problemstillingen for oppgaven er: «Hva skal til for å skape medvirkning for verneombud på sykehus?» I medvirkningsbegrepet ligger innflytelse som forutsetning for at medvirkning finner sted. Teori For å belyse tema, er det benyttet teori om empowerment, med særlig vekt på Hans A. Hauges modell for empowermentprosess av ansatte (EEP-modellen) (Hauge, 2011). I tillegg benyttes modellmaktteorien til Stein Bråten (Bråten, 1973). Metode Data er innsamlet gjennom tre fokusgruppeintervjuer. Deltakerne var verneombud fra sykehus av ulik størrelse. Som forarbeid til disse intervjuene, ble det gjennomført individuelle intervjuer med verneombudenes respektive hovedverneombud. Dette ble brukt som bakgrunnsinformasjon under fokusgruppeintervjuene – for økt forståelse for de ulike sykehusene og vernetjenestene. Rådataene fra fokusgruppeintervjuene ble analysert ved datastyrt koding og meningsfortetting. Hovedfunn Intervjuene viser at medvirkning og opplevelse av reell innflytelse varierer. Verneombudene beskriver en rekke forhold som påvirker medvirkningen. Dette er blant annet kompetanse, avsatt verneombudstid, samarbeid med leder, tidspunkt for involvering, organisering av verneområdene, rolleforståelse, verneombudsnettverk, synlighet med mer. Dette samsvarer i stor grad med funn fra andre undersøkelser. Selv om verneombudene har mye kunnskap om hva som påvirker medvirkningen, variere det hvordan dette praktiseres. Og selv der det er «god praksis», opplever mange at medvirkningen ikke gir den innflytelse de ønsker. Grunnen til dette kan være manglende system for vurdering og endring – av både medvirkningspraksisen og forhold som påvirker denne. Ved å benytte et system som bygger på empowermentprinsipper, som EEP-modellen, kan det muligens øke sannsynligheten for at medvirkningen også innbefatter innflytelse for verneombudene. Vurderingene som gjøres av verneombudene i slike prosesser bør bygge på verneombudenes egne modeller for simulering og vurdering av konsekvenser, og ikke modeller basert på et arbeidsgiverståsted. | en_US |
