Utbildning, lärande, forskning: En evalueringsstudie – delrapport 3

Abstract

Denne delrapporten presenterer resultatene fra den tredje fasen i den forskningsbaserte følgeevalueringen av ULF. Her har vi rettet blikket mot flere sentrale deler av ULF-forsøksvirksomhet. Vi presenterer et fjerde case med nærstudier av lokal ULF aktivitet i Uppsala-noden. Vi presenterer en gjennomgang av ULF-avtaledokumenter, gjennomføringen av nasjonal ULF Bazar i 2020 og arbeidet med koordineringen av ULF-arbeidet i den nasjonale samordningsgruppen. Til slutt i rapporten begynner vi også en diskusjon omkring ULF-arbeidet i dets tredje år sett i lys av forsøksvirksomhetens oppdrag om utprøving og utvikling av modeller for «praktiknära forskning». Vi har tatt i bruk ulike typer metoder i steg 3 av denne evalueringen, som observasjon, intervjuer og dokumentanalyser. Våre analyser bygger blant annet på følgende dimensjoner som vi har identifisert som viktige for utviklingen i ULF: Tema for samverkan og forskning, refleksjoner og forståelse av begreper og aktiviteter, koblinger mellom aktørene, organisering og ressurser og avgjørende forutsetninger for å lykkes med oppdraget. I analysene bygger vi på begreper og teoretiske resonnementer fra studier av relasjonen mellom forskning og praksis og mellom høyere utdanning og profesjonsutøvelse. Vi drar også veksler på organisasjonsteori og tenkning omkring utvikling av tredje-rom relasjoner mellom aktørgrupper og profesjonelle som arbeider på tvers av organisatoriske og institusjonelle grenser. Case-studiet i Uppsala-noden I vår fjerde casestudie av operasjonalisering av ULF som lokal praksis i en ULF-aktivitet der sentreringspunktet for caset er lærerutdanning, identifiserer vi fem viktige faktorer som bygger opp under praksisnær forskning som styrker det vitenskapelige grunnlaget for lærerutdanning og skolevesenet. For det første finner vi en omforent definisjon av hva praksisnær forskning er. Forskning tar utgangspunkt i spørsmål fra praksisfeltet, og gjennomføres i samarbeid mellom aktører fra akademia og praksisfeltet. Caset bygger på etablerte samarbeidsstrukturer mellom en bestemt enhet ved universitetet og hovudmän/skoler. Hovedfokuset i samarbeidet er praksisopplæring og eksamensarbeider i lærerutdanningen. De etablerte samarbeidsstrukturene gir et mulighetsrom for utvikling av en felles arena for samarbeid om forskning basert på en partnerskapsmodell, og ikke bare et prosjektsamarbeid. Basert på etablerte strukturer har deltakerne utviklet en ny samarbeidsarena som definerer rollefordelinger mellom tydelige definerte aktører, omforente problemstillinger og definerte delprosjekter. For det fjerde styres casearbeidet og utvalget av aktører til enhver tid av de tre valgte temaer som har vokst fram fra et opplevd behov for økt kunnskap og nye løsninger i praksisfeltet, enten via lærere og/eller lærerstudenter. Det er utviklet hybride roller og identiteter hos lærerstudenter, lærere i skolene og hos forskere/lærerutdannere i akademia, hvor en utforskende tilnærming til å endre og forbedre praksis står i fokus. Sist, men ikke minst, ser det ut til at en mer tradisjonell hierarkisk forståelse av kunnskap og kompetanse i samarbeidsprosjekter mellom forskere og praksisfeltet til dels er utjevnet, noe som betyr at de ulike aktørenes rolle i større grad er åpen for å bli definert med utgangspunkt i forskningsspørsmålene mer enn akademisk bakgrunn og erfaring. Nasjonal samordningsgruppe som koordinerende organ I evalueringen har vi fulgt arbeidet i ULF nasjonale samordningsgruppe gjennom hele forsøksperioden. Gruppen har en viktig funksjon som koordinerende og samordnende organ. Siden oppstarten av ULF har vi observert hvordan gruppens fokus, arbeid og funksjon har utviklet seg i tråd med utviklingen av ULF som landsdekkende forsøksvirksomhet. Mens gruppens arbeid i den tidlige fasen av ULF i stor grad handlet om å definere og etablere ULF gjennom planer, avtaler og utlysning og tildeling av midler til prosjekter, handlet den neste fasen om å sikre felles plattformer for forståelse av ULF, sikre progresjon i arbeidet og løse eventuelle utfordringer som dukket opp underveis. Gjennom observasjonene i det tredje året har vi sett at gruppen har fortsatt arbeidet med å tildele midler, drive arenaer for fortolkning og forståelse av praksisnær forskning, samarbeid, anvendelse av kombinasjonsstillinger og involvering av lærere og skoler i forsøksvirksomheten, i tillegg til å utveksle erfaringer med ULF arbeidet i de ulike nodene. ULF-Bazar som arena for erfaringsdeling ULF Bazar fungerer som verktøy/modell for erfaringsinnhenting og erfaringsdeling, på en arena der de ulike aktørgruppene deltar. Slik sett representerer ULF Bazar en arena for erfaringsutveksling og diskusjon omkring forståelsen av sentrale begreper i ULF-forsøket og samarbeidsrelasjoner rundt praksisnær forskning som styrker det vitenskapelige grunnlaget for lærerutdanning og yrkesutøvelse. Ved å koble sammen ulike aktører med ulike erfaringer kommer et mangfold av perspektiver fram i diskusjonene. Generelt viser våre studier at det er et stort behov for en arena der aktørene i ULF kan møtes på tvers av roller, nivåer og prosjekter. Vi ser at i ULF-prosjektets tredje år har deltakerne fortsatt ulike forståelser av hva ULF er og av sentrale begreper i arbeidet. For eksempel har de ulike oppfatninger av hva som skiller ULF-arbeidet fra andre eksisterende programmer og aktiviteter med samme formål/ändamål. I tillegg er det utfordringer og dilemmaer knyttet til læreres deltakelse i praksisnær forskning, både når det gjelder lærernes rolle i forskningen og mer praktiske utfordringer. For eksempel er spørsmålet om likeverdighet mellom aktørene er en utfordring som engasjerer mange. ULF Bazar ser ut til å være en viktig arena for diskusjoner rundt ulike forståelser og fortolkninger av sentrale element i ULF-oppdraget. På noe lengre sikt kan Bazar også fungere som en arena for å diskutere forskningsresultater fra ULF-arbeidet. Avtaleverket i ULF Vår gjennomgang av avtaledokumentene i ULF tegner et bilde av en omfattende organisasjon og et komplekst nettverk av avtaler som kobler universiteter, høyskoler og huvudmän, men der også skoler og enkeltindivider inngår. Vi har registrert et omfattende utvalg av forskjellige dokumenter i nodene. Generelt og på tvers av nodene ser vi at avtalene har en sterk forankring i det nasjonale ULF-oppdraget gjennom tydelige henvisninger til den overordnede overenskomsten mellom de fire universitetene, som danner grunnlaget for ULF forsøksvirksomhet. Dette framkommer også gjennom videreføring av begrepsbruk og språklige vendinger i avtaledokumentene på nodenivå, og igjen i avtaledokumentene mellom noder og huvudmän. Samtidig ser vi også at det synes å være relativt stort rom for tilpasninger og vektlegging av spesifikke kompetanser, fag, tema og innsatsområder i de lokale avtalene. På samme måte som de overordnede dokumentene som definerer ULF er generelle, er også avtaledokumentene lite konkrete om hva slags virksomhet som omfattes av avtalene, utover å drive arbeid for praktiknær forskning gjennom samverkan. Dette kan forstås som en refleksjon av ULF-forsøksverksamhet som en virksomhet der det lokale behovet, eierskapet og initiativet skal få stort spillerom. Samtidig kan dette gjøre det vanskelig for utenforstående å få grep om virksomhetens faktiske og konkrete arbeid og forventede resultater. Det kan dermed være en utfordring for ULF som forsøksvirksomhet å kommunisere hva ULF faktisk er og hvilke gevinster som skal realiseres gjennom forsøket. Dette er imidlertid ikke uvanlig i satsinger der aktører i store deler av utdanningssystemet er involvert, og der resultatet av aktivitetene er avhengig av innsats fra et konglomerat av aktører og først vil kunne vise seg etter en tid. En måte å forenkle arbeidet med avtaledokumenter på er gjerne å utvikle maler eller felles retningslinjer for utformingen av dokumentene. Det er derfor interessant at et annet gjennomgående kjennetegn ved dokumentmaterialet er bruken av så mange ulike dokumenter både mellom og innenfor nodene. Dette kan handle om den desentraliserte strukturen ULF i hovedtrekk er organisert etter, og/eller at dette reflekterer ideen i om at det skal være en begrenset grad av styring i ULF. Mangfoldet av avtaledokumenter kan også forstås som nødvendig i en organisasjon med så mange nivåer og ulike aktører med ulike roller, der ULF utgjør en felles intensjon som i møte med det lokale tilpasses og gis et konkret innhold gjennom prioriteringer og ulike aktiviteter. Vurderinger og systematisering av ULF erfaringer for videre arbeid med ULF-avtal, Stor fleksibilitet i gjennomføringen av ULF-oppdraget betyr stort regionalt og lokalt mangfold når det gjelder organiseringen av praksisnær forskning som samarbeid mellom læresetene (forskere og lærere og studenter i lærerutdanningen), huvudmännen, skolene og lærere. Når regjeringen i den siste forskningsproposisjonen foreslår at forsøket med praksisnær forskning skal permanenteras (jf. Prop 2020/21:60, s. 112.), reiser det spørsmålet om hvilke erfaringer som bør inngå i regjeringens betraktninger når det gjelder den videre politikkutformingen: Vilka allmänna strukturer och politiska riktlinjer på nationell, regional och lokal nivå bör upprättas som grund för ett permanent ULF-avtal som institutionaliserar långsiktigt samarbete mellan universitet / högskolor och rektorer, og som säkerställer "en starkare vetenskaplig grund i lärar- och förskolelärarutsträckning och i skolväsendet"? En hovedutfordring for forsøksvirksomheten blir i denne sammenheng å identifisere hvilke dimensjoner som bør defineres og institusjonaliseres gjennom videre nasjonal politikkutforming. I det avsluttende kapitlet i denne tredje rapporten identifiserer vi derfor noen problemstillinger/nyckelfrågor knyttet til ulike dimensjoner og beslutnings- og forvaltningsnivåer som sluttrapporten fra forsøksvirksomheten til regjeringen bør drøfte og avklare som underlag for en permanent ULF-avtale. Vi presenterer også en figur bestående av fire nivåer og fire dimensjoner i en permanent ULF-avtale; en permanent nasjonal modell eller struktur for langsiktig samverkan om praksisnær forskning. Figuren kan anvendes som et tankekart for systematisering og vurdering av erfaringer fra arbeidet på de ulike nivåene og fra iverksatte aktiviteter gjennom forsøksvirksomhet. Syftet vil være å klargjøre styrker og svakheter, positive og negative erfaringer og hvordan samspillet mellom behovet for styring/ledelse og behovet fleksibilitet/endring kan ivaretas i ULF som kompleks organisasjon.