Sosial mestring eller marginalitet? En kvantitativ studie av sammenhengene mellom cannabisbruk og sosiale forhold blant ungdom i Vestfold og Telemark.

Abstract

Ungdataundersøkelsene «Ung i Vestfold 2017» og «Ung i Telemark 2018» rapporterer om økt cannabisbruk blant ungdom i fylkene siden 2015, særlig blant gutter i videregående. Oppgaven har til hensikt å avdekke sammenhenger mellom cannabisbrukerne i fylkene og ulike sosiale forhold. Jeg har valgt å se nærmere på sosial mestring, marginalitet, sosioøkonomisk bakgrunn og bosted. Oppgaven kan på den måten bidra med kunnskap om cannabisbrukerne kan forstås som ressursterke «trendsettere» i ungdomskulturen eller som «taperne» i samfunnet. Det er utarbeidet følgende problemstilling: I hvilken grad skiller cannabisbrukerne seg fra ungdom som ikke bruker cannabis når det gjelder sosial mestring og marginalitet i Vestfold og Telemark? For å besvare problemstillingen er den ytterligere operasjonalisert i fire forskningsspørsmål: 1. Er cannabisbrukerne mer fornøyd med livet sitt og har de bedre sosiale relasjoner, enn de som ikke bruker cannabis? 2. Skiller brukerne seg fra ikke‐ brukerne når det gjelder sosial deltakelse og problematferd? 3. Varierer cannabisbruken etter ungdommenes sosioøkonomiske status? 4. Hva betyr bostedet for ungdoms cannabisbruk? Problemstilling og forskningsspørsmålene besvares gjennom kvantitativ metode og med «Ung i Vestfold 2017» og «Ung i Telemark 2018» som datagrunnlag: 16 329 besvarelser fra elever i ungdomsskole og Vg1. Vg2 og Vg3 (2781 elever) er utelukket fra utvalget siden kun Telemark fylke har utført undersøkelsen for disse trinnene. Imidlertid utføres en egen analyse for disse. De to fylkene ble sammenslått 01.01.2020, og det er foreløpig ingen som har undersøkt cannabisbruken i storfylket, noe som var et ønske fra fylkeskommunen som er oppgavens oppdragsgiver. Dataene analyseres gjennom statistisk analyse og bruk av statistikkprogrammet SPSS (Statistical Package for Social Sciences). Bivariate funn indikerer at cannabisbrukerne er mindre fornøyd med livet enn ikkebrukerne og har dårligere sosiale relasjoner til andre; de har sjeldnere nære vennerelasjoner og oftere en negativ relasjon til foreldrene. Videre er brukerne mer «perifere» på sentrale arenaer enn ikke‐ brukerne; de mistrives oftere på skolen og deltar sjeldnere i organisert aktivitet,mens de er mer deltakende i uorganisert fritidssamvær med venner ute på kveldene. Dessuten deltar de også oftere i problematferd. Videre viser funn at cannabisbruken er høyere blant ungdom med lavere sosioøkonomisk status enn med høyere status. Samtidig benyttes stoffet av ungdom i «alle» sosiale lag. Dernest viser funn at cannabisbruken er høyest i fylkets store kommuner, men særegne forhold kan ha betydning i enkelte av de mindre kommunene som viser like høyt bruk som de store. Til slutt viser det seg at cannabisbruken øker når ungdommene begynner på videregående og videre i Vg2 / Vg3. Den multivariate regresjonsanalysen bekrefter oppgavens bivariate sammenhenger. I tillegg finner analysen at kontrollvariablene kjønn og alder både modererer og styrker effekten av de ulike sosiale forholdene for cannabisbruk. Analysen viser også at flest gutter bruker stoffet og at bruken øker når ungdommene begynner i videregående. Oppgavens funn diskuteres i lys av tre teoretiske perspektiver: et strukturelt perpektiv, et individperpektiv i lys av nyere samtidsdiagnoser og til slutt sosial mestring og marginalitet i et aktørperspektiv. Oppgavens funn indikerer at faget «Livsmestring», som har fått plass i grunnskolen fra høsten 2020 kan antas som et potensial for å styrke ungdoms mestringsevne generelt.