| dc.description.abstract | Denne oppgaven undersøker bibliotekfeltet ut ifra endringen av formålsparagrafen som gjaldt fra 1. januar 2014. Teorigrunnlaget er hentet fra den franske sosiologen og antropologen Pierre Bourdieu. Konklusjonene baserer seg i hovedsak på ni kvalitative intervjuer med biblioteksjefer. Tre er biblioteksjefer i kommuner med ca. 10000 innbyggere, tre er biblioteksjefer i kommuner med ca. 5000 innbyggere og tre er biblioteksjefer fra kommuner med ca. 1000 innbyggere. Disse størrelsene er valgt fordi forskning på arrangement i bibliotek i all hovedsak dreier seg om de store bibliotekene som har kapasitet til å ha et stort og variert arrangement tilbud. De mindre bibliotekene har andre forutsetninger både når det gjelder publikum og personalresurser. For å kunne si noe mer generelt om feltet som helhet er det også med et artikkelutvalg som viser diskusjonene som har vært i media rundt den nye formålsparagrafen. Spørsmålene som besvares er om folkebibliotekenes habitus og doxa endret seg sammen med bibliotekloven?
Jeg ønsket også å få svar på: Hvordan oppleves bibliotekloven for de mindre bibliotekene og reflekteres deres opplevelse i mediedebatten? Informantene mine har i hovedsak et positivt forhold til lovteksten, dette ser vi også igjen hos biblioteksjefer og bibliotekforbundet når uttaler seg i artikkelutvalget. De som opplever at det er problematisk er i hovedsak de som står på siden av det utøvende feltet.
Når det gjelder hvilket forhold biblioteket har til sin nye rolle som arena og debattbibliotek, finner jeg at alle har et forhold til å være møteplass og arena. Men når det kommer til debatt oppleves gjerne ordet som begrensende. Formen passer for noen, men for andre oppleves offentlig samtale som mer produktivt. Både informantene og flere av dem som uttaler seg i artiklene fokuserer på viktigheten av å finne riktig form for sitt lokalsamfunn. Dette temaet leder over til hvilken betydning samarbeid med eksterne aktører har for biblioteket. De i utvalget som hadde arrangert debatter, hadde alle gjort det i samarbeid med andre. Det viste seg også at de som hadde mange samarbeidspartner var de som toppet arrangementstatistikken i utvalget. Loven ble endret i 2014, og i 2015 fikk bibliotekene sin første bibliotekstrategi. Et av de viktigste virkemidlene for å bidra til omstillingen til den nye lovteksten er arenamidlene som nasjonalbiblioteket forvalter. Jeg ønsket å undersøke om disse har noe å si på aktiviteten i biblioteket. Det viste seg at selv om det problematiseres av enkelte av bibliotekene, oppleves de som viktige, og at kommunene burde ivareta bibliotekene bedre. På denne måten er arenamidlene viktige på flere nivåer. På den ene siden er det selvfølgelig de praktiske aspektene. Bibliotekene får gjort nødvendige omstillinger i lokalene sine og får delfinansiert arrangementer i biblioteket. Det gir dem også frihet til å prøve nye ting. Sist, men ikke minst, setter utlysningene i gang tankeprosesser som kan inspirere selv om biblioteket ikke søker eller får midler.
Ut ifra svarene fra informantene og diskusjonen i media finner jeg at hvordan biblioteket gjør bibliotek har endret seg, altså har biblioteket endret habitus. Møteplassen har gått fra noe som ikke reflekteres over i noen særlig grad til å være like naturlig som formidling av litteratur. | en_US |
