| dc.description.abstract | Bakgrunn: En økende andel av befolkningen er overvektig, med de helsemessige konsekvenser det medfører. Det finnes klare anbefalinger for fysisk aktivitet, men svært mange sliter med å komme i gang og med å opprettholde fysisk trening. Det er en pågående diskusjon knyttet til intensitet i treningen, og dennes betydning for utbytte og opprettholdelse av aktivitet.
Hensikt: Denne studien hadde som hensikt å se på motivasjon knyttet til utholdenhetstrening. Det skulle undersøkes hvorvidt en treningsperiode bestående av en blokk med høyintensiv intervalltrening (high intensity interval training - HIIT) og en blokk med rolig kontinuerlig trening på moderat intensitet (moderate intensity continous traing - MICT) påvirket motivasjonen ulikt avhengig av blokkenes rekkefølge. Motivasjon sees gjennom Self Determination Theory (Deci & Ryan, 1985).
Metode: 31 friske mennesker i alderen 18-45 år (kvinner: n=16, menn: n=15) med lavt til middels aktivitetsnivå ble randomisert til to grupper: Lav-høy (n=14, 3 uker 60 min MICT, 70% av maksimal hjertefrekvens (HFmax), etterfulgt av 3 uker 4x4 min HIIT, 90-95% av HFmax) og Høy-lav (n=17, 3 uker 4x4 HIIT etterfulgt av 3 uker MICT, 70% av HFmax). Hver gruppe trente to ganger ukentlig, tilsammen 12 økter for hver deltaker. Data ble samlet inn i et mixed methods-design. Spørreundersøkelse bestående av norske versjoner av BREQ-2 samt utfyllende spørsmål ble besvart før oppstart, midtveis i treningsprogrammet, og etter avslutning. I tillegg ble det trukket ut 6 deltakere (3 fra gruppe Lav-høy og 3 fra gruppe Høy-lav) som ble intervjuet i etterkant av hver utfylling av spørreskjema.
Resultat: Det ble ikke funnet signifikante forskjeller mellom gruppene på selvbestemt motivasjonsregulering. De integrerte kvalitative og kvantitative analysene avdekker heller ingeningen åpenbare forskjeller. Studien bekrefter nullhypotesen om at rekkefølgen på blokker av ulik intensitet ikke påvirker selvbestemt motivasjonsregulering. Analyse av kvalitative data viser store individuelle preferanser i forhold til MICT og HIIT. Preferanser knyttes både til affektiv opplevelse og opplevelse av fremgang og mestring. En majoritet av deltakrer
Oppsummering: Studien gir ikke grunnlag for å konkludere med en generell anbefaling for oppbygging av treningsintensitet, men viser at HIIT foretetrekkes av mange som treningsform. Resultatene tyder på at indviduelle ulikheter når det kommer til respons på MICT og HIIT børvektlegges og utforskers nærmere. | en_US |
