Endring i indre motivasjon for fysisk aktivitet. En intervensjonsstudie med økt skolebasert fysisk aktivitet blant ungdomsskoleelever i Telemark
Abstract
Målet med studien: Hovedtemaet for denne masteroppgaven er indre motivasjon for fysisk aktivitet, sett i lys av selvbestemmelsesteorien (Deci & Ryan, 1985). Målet med oppgaven er å frembringe kunnskap om sammenhenger mellom motivasjon for fysisk aktivitet, fysisk aktivitetsnivå og resiliens. Videre skal studien undersøke om indre motivasjon for fysisk aktivitet endres etter øking i skolebasert fysisk aktivitet og hva som predikerer endring i indre motivasjon.
Metode: «Liv og røre i Telemark» er et forskningsprosjekt med naturalistisk kvasieksperimentelt design med pretest og posttest. Totalt 644 (324 gutter og 320 jenter) respondenter fra 8. trinn ved 15 ungdomsskoler i Telemark fylke takket ja til deltakelse i prosjektet. Intervensjonsgruppen (n=197) fikk implementert 60 minutter daglig fysisk aktivitet i skolen i form av fysisk aktivitet som undervisningsform, avbrekk fra stillesitting, aktive pauser og kroppsøving. Kontrollgruppen (n=447) fortsatte som før, uten påvirkning fra intervensjonen. I denne oppgaven ble motivasjon for fysisk aktivitet målt med Behavioural Regulation in Exercise Questionaire versjon 2 (BREQ-2). Resiliens målt med Resilience Scale for Adolescents (READ). Fysisk aktivitetsnivå målt med akselerometeret ActiGraph GT3X.
Resultat: De autonome motivasjonsreguleringene (identifisert motivasjon og indre motivasjon) var positivt korrelert til samtlige subskalaer i READ og fysisk aktivitetsnivå (VM CPM) blant begge kjønn. Blant kontrollgruppen og jentene i intervensjonsgruppen var det reduksjon i indre motivasjon for fysisk aktivitet fra pretest til posttest. Det var ingen signifikant forskjell mellom intervensjonsgruppen og kontrollgruppen i endring i indre motivasjon for fysisk aktivitet i intervensjonsperioden. Regresjonsanalysene viste at VM CPM ved pretest, endring i VM CPM og indre motivasjon for fysisk aktivitet ved pretest predikerte endring i indre motivasjon for fysisk aktivitet.
Konklusjon: Det er positive sammenhenger mellom autonome motivasjonsreguleringer for fysisk aktivitet og resiliens blant gutter og jenter i Telemark (p<,01). Etter intervensjonsperioden var det ingen signifikant forskjell i endring i indre motivasjon mellom intervensjonsgruppen og kontrollgruppen. Endringer i indre motivasjon for fysisk aktivitet er predikert av fysisk aktivitetsnivå ved pretest, endring i fysisk aktivitetsnivå og indre motivasjon for fysisk aktivitet ved pretest.