Friluftslivets stilling i kroppsøvingsfaget i dagens videregående skole. En kvalitativ studie av lærerens praksis og tanker rundt friluftslivets plass i kroppsøvingsfaget ved videregående skoler i Vestfold fylkeskommune
Abstract
Formålet med denne studien er å belyse lærerens erfaringer med friluftslivsundervisning innen kroppsøvingsfaget i videregående skole. Dette gjøres ut i fra spørsmål rundt friluftslivets plass og prioritering i kroppsøvingsfaget, hvilke faktorer som er utslagsgivende for lærerens undervisning, og hvor mye lærerens egen erfaring fra friluftslivet har å si.
Metodene som ble benyttet for innsamling av data var en nettbasert, semistrukturert spørreundersøkelse og kvalitative dybdeintervjuer. Totalt nitten informanter deltok, hvorav seks av disse også deltok i dybdeintervjuene. Informantene var alle kroppsøvingslærere, og kom fra åtte ulike videregående skoler underliggende Vestfold fylkeskommune.
Funnene i fra innsamlingen ble deretter satt i sammenheng med relevant teori. Eksempelvis fra teorikapittelet som blant annet tok for seg friluftsliv som begrep og dets historie, samt friluftslivet i skolen gjennom ulike læreplaner som for eksempel Kunnskapsløftet 2006, Revidert læreplan i kroppsøving2012 og Fagfornyelsen2020. Ut over dette ble også Goodlads begrepsapparat omhandlende læreplanteori og den didaktiske relasjonsmodellen etter Bjørndal og Lieberg tatt i bruk.
Gjennom resultat- og diskusjonskapittelet kom det frem at lærerens bakgrunn og egne erfaringer fra friluftslivet har mye å si for deres praksis og hvordan de velger å vektlegge friluftslivsundervisningen sin. Her kan blant annet nevnes friluftslivets nytteverdi vs. egenverdi, eller hvor de velger å sette skillet mellom idrett og friluftsliv i undervisningen.
Ut over dette kommer det også tydelig frem at det er andre faktorer som bidrar til hvordan friluftslivsundervisningen i kroppsøvingsfaget blir gjennomført. Herunder nevnes blant annet skolens ledelse og kollegaer, fagets omgang (tid), læreplanen med tilhørende kompetansemål og lærerens vurderingspraksis