| dc.description.abstract | Denne avhandlingen tar for seg betydningen av kulturminner for identitet og stedstilhørighet hos et utvalg av befolkningen i Eidsberg kommune.
Jeg ønsket først og fremst å finne ut noe om den generelle kunnskapen om, og holdningen til kulturminner, blant innbyggerne i Eidsberg. Dernest ønsket jeg å undersøke nærmere den enkelte innbyggers forhold til kulturminner med hensyn til identitet og tilhørighet. I det lå ønsket om en dypere forståelse av hva fenomenet tilhørighet og identitet til kulturminner består i, og hvordan det oppstår og utvikler seg.
Formålet med studien var å undersøke problemstillingen: I hvilken grad har innbyggerne i Eidsberg kunnskap om kommunens kulturminner? Og hvilken betydning har kulturminner for identitet og stedstilhørighet hos Eidsbergs befolkning?
For å besvare problemstillingen, valgte jeg først å undersøke omfanget av innbyggernes forhold til kulturminner gjennom en spørreundersøkelse, og deretter foreta noen enkeltintervjuer. Hensikten var å komme nærmere en forståelse av hva kulturminner betyr for identitet og stedstilhørighet for et individ.
Studien er således basert både på en kvantitativ undersøkelse av et utvalg av seks yrkesgrupper og en kvalitativ analyse av fem enkeltintervjuer av såkalte ekspertinformanter. I analysen valgte jeg ut tre hovedtemaer som viste seg å være sentrale for identitets- og tilhørighetsdannelsen til kulturminner, Kilder til kunnskap om kulturminner, varighet og interaksjon med kulturminnet, og personlige følelser og meningsinnhold knyttet til disse forholdene.
Analysens teoretiske fundament er knyttet til prinsipper innen sentrale identitetsteorier og stedsidentitetsteorier, som omhandler hvordan individet ser seg selv i forhold til de fysiske omgivelsene det er en del av.
Hovedfunnene var at det var stor bevissthet og kunnskap om kulturminner blant utvalgsgruppene i Eidsberg, og en stor del av dem oppga kulturminner som betydningsfulle for egen identitet og stedstilhørighet til kommunen. Et sentralt funn var også at følelser knyttet til et kulturminne oppstår i barndommen, gjennomgjentatte besøk med nære voksenpersoner, der opplevelsen og interaksjonen på kulturminnestedet er det sentrale i tilknytningen hos individet. Jeg fant også at stolthet over hjemstedet ikke var en selvsagt del av denne tilknytningen, men var avhengig av andre faktorer enn det denne studien undersøkte. Et annet interessant funn var at identitet og tilhørighet til kulturminner hos utvalgsgruppene førte til økt engasjement i lokalsamfunnet. Utvalgsgruppene hadde også meninger om økt ivaretagelse og utvikling av kulturminnene i kommunen.
Jeg avsluttet studien med å se resultatene i sammenheng med videre undersøkelser om forholdet mellom kulturminner og tilhørighet og stedsidentitet. | en_US |
