Brannvesenet og helseoppdrag.
Abstract
Statistikken viser at Brannvesenet løser flere helseoppdrag nå enn før og denne utviklingen bekymrer Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). DSB ser behovet for å endre opplæring og grunnkompetansen til brannvesenet for å kunne møte denne utviklingen. Studien tar for seg hvordan økte helseoppdrag påvirker brannvesenet med fokus på utdanning og opplæring, involvering og felles forståelse. Hensikten er å avdekke og belyse om brannvesenet er ivaretatt når det kommer til å ha tilstrekkelig nok kunnskap og kompetanse innen helseoppdrag, og hvordan dette påvirker den enkelte brannkonstabel. Studien har derfor følgende
problemstilling: Hvordan påvirkes brannvesenet av økte helseoppdrag? Det er en kvalitativ studie med semistrukturert intervju av både brann- og ambulansetjenesten i et begrenset området i Norge. Offentlige dokumenter, pensumlitteratur og forskningsartikler inngår som en del av vår datainnsamling som sees opp imot empiriske funn.
Hovedfunnene er at brannvesenet har store variasjoner i kompetanse innen helseoppdrag, og at det øves lite på dette fagfeltet. Likevel opplever brannkonstablene trygghet i utførelse av basal førstehjelp og HLR. Ved uavklarte akutt og kritisk syke pasienter, så er opplevelsen av at de kommer til kort når det gjelder kompetanse, og det oppnås ikke like stor grad av mestring. Dette er medvirkende på
motivasjonen i arbeidet for den enkelte brannkonstabel og derav blir ønsket om videre involvering i helseoppdrag mindre. Brannkonstablene viser en felles forståelse for hva helseoppdrag innebærer, og til dels forståelse for årsaken til at de skal løse slike oppdrag. Samtidig viser våre funn at det ikke er en fullstendig enighet innad i brannvesenet om at de faktisk skal ha disse oppdragene, derfor er de
også noe tilbakeholden på videre kompetansebygging på bakgrunn av en bekymring om å bli en hvilepute for ambulansetjenesten.