| dc.description.abstract | Denne oppgaven tar for seg rollen til diplomaten Frederik Hartvig Herman Wedel Jarlsberg i hans forsøk på å oppnå et forlik mellom Norge og Danmark i den såkalte Grønlandssaken i tidsrommet 1931–1932.
Grønlandssaken var et kort kapittel i norsk mellomkrigstids historie, som omhandlet suverenitetsspørsmålet over Grønland og forsøkene fra norsk hold til å få rett til deler av øya. Saken nådde sitt klimaks da norske aktører okkuperte deler av Grønland i tidsrommet 1931 – 1932. Saken ble avgjort ved domstolen i Haag 1933.
For å belyse denne episoden i norsk historie, er det relevant å sette saken inn en historisk norsk kontekst, hvor saken blir belyst på et generelt grunnlag, hvilke aktører som sto bak og hvilke krefter som drev saken fram. Det er også relevant å belyse bakgrunnen til personen Wedel Jarlsberg, hans liv og virke og hans beveggrunner for å involvere seg i forliksforsøkene.
Oppgavens hoveddel tar for seg det kronologiske hendelsesforløpet fra da Wedel Jarlsbergs første gang tar kontakt med statsminister Kolstad i 1931, hans andre forsøk gjennom statsminister Hundseid 1932, og til han innser at forsøkene ikke fører fram høsten 1932.
Oppgaven tar også for seg etterspillet i Grønlandssaken, etter dommen i Haag 1933, hvor det ble foretatt en undersøkelse av Stortingets utenriks- og kontrollkomite av hele Grønlandssaken. Høringene og undersøkelsene munnet ut i en innstilling til Stortinget.
Oppgaven vil vise at Wedel Jarlsbergs diplomatiske metode for å oppnå et forlik var basert på hemmelighold, raskhet og nettverk. Da oppdraget kom fram for offentligheten ble hele oppdraget avblåst. Oppgaven vil også vise at Wedel Jarlsbergs rolle ikke var begrenset til kun å agere som en privatmann, men var et virkemiddel for å oppnå kontakt med danskene. Det vil bli belyst med korrespondanse, at Wedel Jarlsberg fikk fullmakter som han ikke kunne oppfatte på annen måte enn at statsminister og regjering sto bak. Det vil bli sannsynliggjort at også andre i den norske politiske krets sto bak ham. Oppgaven vil også vise at statsminister Hundseid benyttet sin tittel og ga fullmakter, uten å ha dekning fra sin regjering. | en_US |
