Opplevelse av en helsefremmende fødsel; En kvalitativ studie av kvinners egne erfaringer.

Abstract

Bakgrunn og hensikt: Mye av den forskning som utføres innen svangerskaps og fødselsomsorgen i Norge har et patogent fokus, der hensikten er å finne hva som fremkaller eller forsterker sykdom. Forskningen tar som regel utgangspunkt i helsepersonells perspektiv på gravide kvinners behov. Det er mindre forskning som har utgangspunkt i kvinnenes egne perspektiv. Mye av forskningen fokuserer på hva som fører til fødselsangst, mens det er mindre om hva som fører til en god fødselsopplevelse. Hensikten med denne studien er å få økt kunnskap om hva kvinner selv opplever fremmer en positiv fødselsopplevelse. Problemstilling: Studiens problemstilling er; Hvordan beskriver kvinner en positiv fødselsopplevelse og hvordan kan den realiseres? Metode og teori: Studien bygger på syv kvalitative individuelle, semistrukturelle intervjuer. Deltakerne er syv nybakte mødre, og intervjuene ble utført ca 6 måneder etter fødselen. Intervju materialet er analysert med hjelp av Malteruds (2017) systematiske tekstkondensering. Valgt teori har røtter innen helsefremmende arbeid. Studien har et salutogent fokus på hva som fremmer helse. Tanken er at kvinnen selv har kunnskap om egen evne til å håndtere utfordringer, og at det er helsepersonells oppgave å finne riktig løsning sammen med kvinnen. Når kvinnen opplever mestring i at hun kan håndtere utfordringen som en fødsel innebær, kan hennes helse fremmes. Resultat: Kvinnene i studien beskriver en positiv fødselsopplevelse der kvinnen opplever god kommunikasjon og trygghet med jordmor under fødselen, og der hun opplever å kjenne på sin fødekraft. Kvinnene innhentet informasjon om svangerskap og fødsel for å forberede seg best mulig. De forberedte seg mentalt for å møte smerten og for å kunne utøve fleksibilitet for å håndtere fødselen, da en fødsel ikke kan kontrolleres. Kvinnene opplevde at de fikk veiledning av helsepersonell under fødselen. Videre opplevde de at helsepersonell formidlet kunnskap og overførte trygghet til dem. Kvinnene opplevde at å ha pårørende tilstede under fødselen gjorde til at de følte seg trygge. Konklusjon: For kvinnene i studien var det viktig med intellektuell forberedelse under svangerskapet. Under fødselen var det å oppleve trygghet og å få informasjon avgjørende for deres fødeopplevelse. Når disse behovene var oppfylt var det økt mulighet for kvinnene å tillate seg selve å slippe kontrollen for å muliggjøre fleksibilitet under fødselen, og for å oppleve fødekraft.