Økt mestring og ro i hverdagen En kvalitativ studie av foreldres erfaringer med å delta i veiledning i metoden Circle of Security-Parenting

Abstract

De siste to tiårene har fokuset i psykisk helsearbeid dreid fra et individrettet syn på psykisk helse til å forstå psykisk helse ut fra et helhetlig perspektiv. Det legges i sentrale offentlige dokumenter vekt på mestring av livsbetingelser i vid forstand. Studien tematiserer mestring av livsbetingelser begrenset til mestring av foreldrerollen. Studiens formål har vært å utvide kunnskap om foreldres erfaringer med å delta i veiledningsmetoden Circle of Security-Parenting (COS-P), samt hvordan det har bidratt til endringer i deres foreldrepraksis. Antonovskys salutogene modell med kjernebegrepet «Sense of Coherence», samt teori knyttet til relasjonens betydning for endringsprosesser, benyttes som teoretisk fundament. Metodologi: Studien er kvalitativ og har et deskriptivt og eksplorerende design. Det er foretatt semistrukturerte intervjuer av fire foreldre som har deltatt i veiledning i metoden COS-P. I analysearbeidet er det brukt systematisk tekstkondensering (Malterud 2017). Dataverktøyet NVivo 11 er brukt som hjelpemiddel i transkribering og analyse. Resultater: Det ble analysert frem fem resultatkategorier: 1) økt bevissthet om egen rolle som forelder 2) økt fokus på å forstå barnets behov og følelser bak atferdsuttrykket 3) positive endringer i hverdagen knyttet til mer ro, mindre konflikter og økt grad av gledesfylt relasjon mellom foreldre og barn 4) en trygg, tillitsfull og anerkjennende relasjon mellom forelder og veileder var en forutsetning for de positive erfaringene med veiledningen 5) anbefaling om at veiledning i COS-P gis som et tilbud til foreldre gjennom allmenne arenaer som helsestasjon eller skole. Diskusjon: Hva gjør økt mestring av foreldrerollen så sentralt, og hva kan økt mestring føre til? Det diskuteres hvorvidt dette kan knyttes til bedret psykisk helse hos foreldre og deres barn. Videre diskuteres hvilken betydning relasjonen til veileder har for at økt mestring og positive endringer kan finne sted. Konklusjon: Studien indikerer at COS-P gitt i en relasjonell og kontekstuell ramme kan bidra til økt mestring av foreldrerollen og positive endringer i relasjonen mellom foreldre og barn. I klinisk arbeid synes det sentralt å differensiere tilbudet ut fra foreldres kontekst og behov. Videre forskning er ønskelig om hva som bidrar til økt mestring når intervensjonen gis fra ulike offentlige instanser, og hva som hindrer utvikling av økt mestring av foreldrerollen.