Empowerment fra et kroppsperspektiv, en fortolkende fenomenologisk analyse.

Abstract

Bakgrunn: Denne studien anvender perspektiver fra empowerment-teorien og kroppsfenomenologien for å utforske hvordan den subjektive opplevelsen av kroppen kan være utgangspunkt for kritisk bevisstgjøring av iboende ressurser hos den enkelte. Studien utforsker videre om det kan være sammenhenger mellom en bestemt måte å forstå/ oppleve kroppen på og hvordan den enkelte erfarer forholdet mellom kroppen, seg selv og omgivelsene. Formål: Hensikten med studien er å tilføre kunnskap om hva kroppen kan gi tilgang på ut fra den subjektive opplevelsen av å være i bevegelse. Den overordnede problemstillingen er: «Hvordan kan opplevelsen av å være i bevegelse forstås i sammenheng med empowerment?» Teori og metode: De teoretiske perspektivene fra empowerment-teorien er i stor grad basert på Paulo Freires tanker hentet fra de undertryktes pedagogikk. Perspektivene fra kroppsfenomenologien er hovedsakelig basert på Maxine Sheets-Johnstone og hennes fenomenologiske analyser av bevegelse. Studien er basert på fire dybdeintervjuer med personer som har erfaring med å danse 5rytmer. Fortolkende fenomenologisk analyse (IPA) er brukt som metode og analyseverktøy. Hovedfunn: Gjennom å utforske den subjektive opplevelsen av å være i bevegelse erfarer deltagerne et dynamisk kongruent forhold mellom følelser, mening og bevegelse. Dette kan forstås som en kritisk bevisstgjøring hvor deltagerne blir tydeligere for seg selv og for andre. Opplevelsen av å være i bevegelse er assosiert med en opplevelse av å være i endring og åpenhet for erfaring. Deltagernes opplevelse av nærvær og kontroll settes i perspektiv ved å diskutere betydningen av tillit som kroppslig fenomen. Dette diskuteres opp mot det tilsynelatende paradokset hvor deltagerne opplever å få kontroll gjennom å gi slipp på kontroll. Sentralt for denne diskusjonen er forholdet mellom kognitiv kontroll og kroppslig intensjonalitet. Funnene peker i retning av at det er et gjensidig støttende forhold mellom tillit og kontroll, men at tillit er viktig og kanskje viktigere enn kontroll i empowerment-prosesser. Deltagernes beskrivelser illustrerer at det «å være i hodet» og det «å være i kroppen» erfares som to forskjellige måter å være i verden på. Studien viser hvordan individuell empowerment handler om å være i kontroll, men at det også handler om en kapasitet til å bli berørt og beveget til bevegelse.