Få innsikt i de små opprør.
Abstract
Tema for masteroppgaven er negativ sosial kontroll og begrensninger av unges frihet blant jenter med krysskulturell oppvekst i Norge. Negativ sosial kontroll er et aktuelt tema fordi det er en økning av henvendelser med bekymring for ungdom knyttet til dette. Det har vært økt fokus i media, der flere personer fra minoritetsmiljøene står frem og viser hvor stort og komplekst dette tema er. Jeg er opptatt av at jentenes stemme skal komme frem og jeg er opptatt av en helsefremmende tilnærming, hvor det sentrale er hvordan de mestrer hverdagen på tross av press.
Problemstilling:
Hvordan mestrer jenter med krysskulturell oppvekst hverdagen sin?
Forskningsspørsmål: 1. Hvordan erfarer jentene begrensninger i hverdagen? 2. Hvilke strategier utvikler de for å mestre hverdagslivet? 3. Hva bidrar til å fremme helse i livene deres?
Teorigrunnlaget:
Teorien om krysskultur, stress, mestring og Antonovskys salutogenese.
Metode:
Kvalitativt forskningsdesign med en narrativ tilnærming. Dataene er innsamlet gjennom semistrukturerte individuelle intervjuer. Utvalget består av 5 unge jenter med krysskulturell oppvekst. Jeg har brukt både narrativ og tematisk analyse.
Resultat og konklusjon:
Urimelige forventninger og begrenser av frihet skaper stress hos jentene. Utfordrende relasjoner til foreldrene og få andre nære personer fører til at flere jenter føler seg ensomme og alene, det skaper interpersonlig stress.
Jentene har flere strategier for å håndtere dette stresset. Vi kan si at autonomi; det å være aktør i eget liv, selvhevdelse og ta egne valg, fører til mestring, det gir mening for jentene og kan knyttes til håndterbarhetskomponenten i OAS. Refleksjon rundt sin egen situasjon, å forstå foreldrenes utgangspunkt og ståsted, samt fremtidstro er viktig for jentenes motivasjon og mestring, og kan knyttes til begripelighetskomponenten i OAS. De sårbare relasjonene er en risiko for jentenes OAS, men vi ser at de jobber hardt med relasjonene og håndterer det ved å finne sosial støtte andre steder. Det fører til fremtidstro og motivasjon som styrker meningskomponenten i OAS.
Å forstå foreldrene sine på grunn av sin krysskulturelle kompetanse synes å være det som styrker jentene, sammen med at de ikke gir opp og at de finner andre nære personer i livet sitt.