Endringer i arbeidsmiljøfeltet

Abstract

I denne studien ønsket vi å se nærmere på arbeidsmiljøfeltet og hvordan aktørene innen feltet innbyrdes påvirker hverandre gjennom sine relasjoner og hvilken betydning dette har for deres oppgaver og roller innen feltet. Vårt formål har vært å forsøke å få frem hvordan relasjoner mellom forskjellige aktører innen feltet kan være med å påvirke organisasjonene i feltet og hvordan dette igjen kan påvirke feltet som helhet. Dette har vi forsøkt å få frem gjennom å se på hva som kjennetegner aktørenes oppfatninger av egen rolle og posisjon, og videre gjennom å se på hvordan denne rolleoppfatningen påvirker samarbeidet mellom aktørene for å svare på problemstillingen. Vi har valgt å gjøre en avgrensning i oppgaven, gjennom å velge ut de aktørene innen feltet som har sitt hoved geskjeft opp mot arbeidsmiljøarbeidet. Ut fra dette har vi hovedfokus på bedriftshelsetjenesten og NAV Arbeidslivssenter med IA-rådgiverne, men ser også på STAMI og Arbeidstilsynet og virksomhetene i markedet sin rolle i relasjon til BHT og NALS. Vårt teoretiske grunnlag presenteres i teorikapittelet og tar utgangspunkt i et nyinstitusjonelt perspektiv på arbeidsmiljøfeltet som et organisasjonsfelt. Vi har valgt å legge vekt på Pierre Bourdieus forståelse av felt, kapital og hans relasjonelle tankemodus som vårt teoretiske rammeverk. I metodekapittelet beskriver vi vårt valg av forskningsdesign og den metodiske tilnærmingen som har vært en kvalitativ undersøkelse hvor vi har intervjuet representanter for sentrale aktører innen feltet. Vi har også innhentet sekundærdata gjennom rapporter, strategierdokumenter og rolledokumener som bakgrunnsmateriale. I analysekapittelet presenterer vi funnene fra intervjuene, og i drøftingskapittelet ser vi på funnene i lys av valgt teori, og hvordan disse funnene videre kan svare på våre forskningsspørsmål. I oppsummerings- og konklusjonskapittelet prøver vi å synliggjøre at det pågår en maktkamp mellom aktørene om å være i posisjon til å definere arbeidsmiljøfeltet og hva det bør handle om. Vi påpeker hvordan de forskjellige aktørene bruker sine ressurser gjennom blant annet historisk, politisk og økonomisk kapital for å posisjonere seg og påvirke de interne reglene og derigjennom hva som er legitimt og ikke. Det kommer fram at STAMI og Arbeidstilsynet bruker sin posisjon i toppen av felthierarkiet til å opprettholde og fremme sin egen posisjon gjennom en bevaringsstrategi, mens BHT og NALS på sin side, benytter seg av en subversjonsstrategi som tillater dem å utfordre de dominerende posisjonene uten å gå i direkte konfrontasjon. På denne måten forsøker de å påvirke feltet for å komme i en mer dominerende posisjon med mer innflytelse på feltet.