Samvirke – Går vi mot felles mål? Subjektiv opplevelse av læring og nytte i en skogbrannkontekst

Abstract

Samvirkeprinsippet ble innført som et offisielt prinsipp i Norge innen beredskapsområdet i 2012. Prinsippet pålegger beredskapsaktørene:» å sikre best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering» (Justis- og beredskapsdepartementet, 2016). Samvirke oppstår ikke bare av seg selv, men kan oppnås gjennom tillitt, organisering, planverk og ikke minst felles øvelser. Samvirkeøvelser er et viktig element som benyttes for å øke samvirke aktørene imellom, med ambisjonen om at aktørene skal få økt grad av læring og opplevde grad av nytte. Denne kvantitative ikke-eksperimentell undersøkelsen har sett på om det er statistisk sammenheng mellom samvirke og opplevd grad av læring og nytte. I Norge har tidligere undersøkelser av samvirkøvelser vært foretatt på maritime øvelser. Vi har undersøkt en landbasert øvelse, hvor vi har undersøkt brannvesen og deres forsterkningsressurser ved en skogbrannøvelse våren 2018. Formål: Bidrar samvirkeøvelser til læring og nytte som styrker skogbrannberedskap? Metode: For å kunne besvare problemformuleringen og forskningsspørsmålene har vi gjennomført en kvantitativ ikke-eksperimentell spørreundersøkelse ved bruk av spørreskjemaet CLU-scale for å samle inn data. Spørreskjemaet måler opplevde grad av samvirke, læring og nytte. Resultat: Undersøkelsen viser at grad av samvirke og læring er god, men nytteeffekten er noe begrenset. Det er en statistisk signifikant sammenheng mellom samvirke og læring. Det er ikke statistisk signifikant sammenheng mellom læring og nytte. Konklusjon: Vår anbefaling er fokus på involvering av øvingsdeltakere i planlegging, gjennomføring og evalueringer av øvelser, gjennom blant annet bruk av diskusjonsøvelser og midtveisevalueringer.